Høyrepolitikk og Hellas

Høyrepolitikk og Hellas

De fleste har sikkert fått med seg hvor beintøft forholdene vil bli de nærmeste årene for grekerne. Landet er teknisk sett konkurs – mye takket være et skakkjørt skattesystem – og med en svart økonomi beregnet til rundt 30 % av landets økonomi.
Men ”vennene” i EU har vært ”snille” – har vi sett! ”EU-vennene” har så ”snille” at det har gitt grekerne et lån – et lån som alle må betale for. Også Norge må bidra med ca 15,5 mrd kr til det Internasjonale pengefondet (IMF) for denne lånegarantien jf oppslag i Aftenposten.

For å betjene lånene – må velferdssystemene i Hellas kontinuerlig bygges ned de nærmeste årene, for at landet skal være i stand til å betale tilbake lånene på de beinharde betingelsene som ”EU-vennene” har satt som betingelser.
Når pensjoner, trygder og andre velferdssystemer svekkes – betyr det mindre økonomi til å handle for blant Hellas sin befolkning. Det betyr at det vil ta meget lang tid før grekerne kan komme tilbake til nye høyder fordi etterspørselen etter varer og tjenester vil synke. Hellas kan risikere bli satt mange ti år tilbake i utvikling. Men slik er jo ”vennene” i EU – det er slik de oppfører seg normalt!

I Norge, vil særlig Høyre og Fremskrittspartiet, at alle offentlige investeringer skal skje gjennom betalingsordninger knyttet til ”offentlig privat samarbeid (OPS)”. Det er et system hvor private lånefinansierer, bygger ut og drifter veier/ jernbane/ bygninger og lignende – for at staten i neste omgang skal kjøpe disse investeringene tilbake etter noen år (som regel etter at investeringene er nedslitte).

Dette systemet kan sammenlignes med at vanlige husholdninger kjøper en vare på avbetaling. Alle som har gjort det, vet hvor dyrt og uholdbart dette er. (Og når varen er nedbetalt – er den i prinsippet blitt nedslitt). Det samme vil skje med OPS-investeringer. De private investorene må beregne seg ei rente på opp mot 12 – 15 %, fordi det alminnelige rentenivået kan havne på slike høyder igjen (slik de var på begynnelsen av 90-tallet i norske banker). For ikke å gå konkurs må da private investorer ta slike rentegebyrer. Så lenge rentenivået i Norge er lavt – blir det overskytende (differansen mellom beregnet rente og faktisk rente) ren ekstrainntekt til de private investorene.

Går politikerne inn på finansiering og utbygging av infrastruktur gjennom OPS-ordninger, betyr det at det offentlige binder seg opp til å måtte betale lånene først – blir det penger igjen etter at lånene er betalt – så kan det overskytende anvendes til velferdsoppgaver (pensjoner, trygder, helsetjenester, utdanning, eldreomsorg osv). Alle ser jo da at OPS er et virkemiddel for å bygge ned og demontere velferdssamfunnet! Får vi økonomiske nedgangstider (finanskriser) – kan slike OPS-bindinger knuse hele det velferdssamfunnet vi har maktet å bygge opp! OPS-avtaler har med andre ord klare paralleller til den økonomiske hestekuren som Hellas er påtvunget i dag – og som grekerne vil oppleve det de nærmeste årene.

Men det forhold at høyrepartiene vil demontere vårt velferdssamfunn - er jo ikke noe nytt. Det er jo derfor høyrepartiene eksisterer – knuse alt hva finnes av universelle velferdsordninger.
I EU (OECD), og i høyrepartiene, ser det ut til å være en overordnet målsetting å fremskaffe en ny fattigdomsklasse – og øke forskjellene dramatisk. En fattigdom som ensidig skal ramme arbeidstakere og trygdede med midlere/ lavere utdanning og inntekt! Et viktig virkemiddel til få økt fattigdom på – er å forgjelde fremtidens skattebetalere med OPS-avtaler.