Togrot skal straffes

Togrot skal straffes

(Kilde; Dagsavisen 12.05.2010)
Togrot skal straffes – men de virkelig ansvarlige går selvsagt fri! Det vil si politikerne – det er de som har stelt jernbanesystemene i en slik elendig forfatning som de er blitt. Men slik fungerer nyliberalistene og teoriene til tilhengere av New Public Management (EU sin politikk) – dvs si høyrepolitikk!

Det manglet ikke på advarsler. New Zealand fikk knust sitt jernbanesystem. Tidligere statsminister i England, Margareth Thatcher, gjorde det samme med jernbanen i England (og hvor staten måtte inn og overta ansvaret for sikkerhetsystemene igjen). Og Norge må selvsagt gjøre de samme feilene om igjen som andre land har gjort før oss – det er prisen for å gjøre seg til dilletanter for EUs politikk! Markedsliberalismen har drevet sosialdemokratiske ideologier og samfunnsfellesskapet fra skanse til skanse – over til at vi har fått en dønn høyrepolitikk! Konsekvensen av innføring av høyrepolitikk (grådighetskulturen/ forskjellssamfunnet) har resultert i den finanskrisen som mange virkelig får oppleve i disse dager rundt i Europa – og verden.

Omorganiseringer, anbud og oppsplitting av den tidligere forvaltningsbedriften NSB, samt systematisk utstøting/ oppsigelse av de med midlere/ lavere utdanning og lønn – har sin pris. Med fjerning av personalet med (erfarings)kompetansen om faktisk og praktisk jernbanedrift – så fjernet politikerne jernbanedriftens grunnfjell. Og siden har mye gått galt i de fleste jernbaneselskapene. De som til en hver tid satt med geografisk spisskompetanse om jernbanedrift, drev med oppsøkende og forebyggende arbeid mot driftsuhell, innehadde kunnskaper om grunn/ masse på jernbanenettet og hvordan ulike årstider påvirker kjøreveien, de som trådte til med brøyting når det trengtes osv – er ikke der lenger. Mange av dem er utstøtt ut av arbeidslivet over på trygder, ventelønnsordninger, førtidspensjoneringer osv. Det har samfunnet råd til – men det er jo en del av nyliberalistenes mål – å fremme grobunn for en ny fattigklasse i samfunnet.

Norge er et land med bare 4,7 millioner innbyggere (ikke 47 millioner – som de fleste politikerne later til å tro), – løsningen er å samle alle jernbaneselskapene i ett selskap igjen. Og på denne måten å bruke personell, materiell og arealer fleksibelt – slik man gjorde tidligere.

Nå har nyliberalistene funnet ut at i stedet for å utbedre og fornye jernbanen, så skal pengene brukes på straffegebyrer. Jeg ser for meg at det åpner for et nytt marked for advokater (som ofte skriver salærer for 25 timer i døgnet – jf Nokas-saken, og konsulentbyråer med timepriser på kr 1 000.- eller mer pr ansatt osv osv). Vi har sett det i NAV – i stedet for å hjelpe trengende – er det i stedet brukt ca 4 mrd på konsulenter. Mens veinettet forfaller – har Statens vegvesen bruket 1,4 mrd på konsulenter osv osv. Alt pga at de har sagt opp (støtt ut) egen kompetanse – i hovedsak arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn.

Poenget er at jernbanen – verken NSB-selskapene, eller Jernbaneverket – blir ikke bedre av straffegebyrer!!! NSB-selskapene og Jernbaneverket blir bedre av opprusting og fornying av gammelt utslitt materiell og infrastruktur – og at det dermed oppstår færre driftsuhell!!! Har man et driftssikkert, stabilt oppdatert jernbanesystem – med beskjedne forsinkelser – så er behovet for straffegebyrer borte!!!

Innføring av straffegebyrer er ikke annet enn en gedigen ansvarsfraskrivelse fra politikerne – og et forsøk på å overføre ansvaret for egne feilgrep over på jernbaneselskapene!
Politikerne har fått akkurat den jernbanen de har bedt om! La fellesskapets penger gå til fornying og opprusting av jernbanesystemene – ikke til å pleie grådighetskulturer som et system med straffegebyrer sannsynligvis vil medføre.

Norge har ikke penger til å ha stasjonene bemannet – og yte service ved driftsavvik, men å ansette haugevis med folk som skal administrere straffegebyrer ovenfor jernbaneselskapene og titusenvis av enkeltkunder – det har vi råd til.

Jernbanen trenger arbeidstakere med høy kompetanse, og de trenger stabile arbeidstakere med kunnskaper og forståelse om drift og vedlikehold av jernbanen – i et fellesskap. Det er nøkkelen til god jernbanepolitikk!

Det politikerne må ta inn over seg er at det folket vil ha – er en jernbane som kommer når den skal – og er på bestemmelsesstedet når det skal! Ikke et byråkratisk system for straffegebyrer!