"Pay back times" i Valla/ Yssen-saken?

ER DET SLIK AT BRIKKENE FALLER PÅ PLASS I VALLA-SAKEN?
Er det slik at brikkene faller på plass i Valla-saken – og at de faktiske forholdene i Valla/ Yssen-saken ikke er den samme som det rapporten til advokat Jan Fougner (Fougner-utvalget) forsøkte å fortelle oss?
”Det var ingen konspirasjon”, uttaler Ingunn Yssen den 09.03.09 knyttet til Vallas avgang. ”Ingunn Yssen avviser at hun var en del av en større konspirasjon for å felle Gerd Liv Valla som LO-leder” kunne vi lese – 2 år etter at Gerd Liv Valla gikk av.

Det skjer ting som tilsier at spørsmålet om ” Er det slik at brikkene faller på plass i Valla-saken” kan være berettiget? Når man ser på den nye yrkeskarrieren til Ingunn Yssen?

Noen tilbakeblikk mv;

1.
I 2006 kåres Gerd Liv Valla til Norges mektigste person.

Jeg gledet meg veldig på Gerd Liv Valla sine vegne da hun vel fortjent ble kåret til Norges mektigste person! Men jeg ble også urolig, og jeg stilte meg selv følende spørsmål den gangen; Hvor lenge ville den mektige eliten, den borgerlige pressen, EU-tilhengerne og nyliberalistene tolerere/ akseptere at en person som står på arbeidstakernes side, og på nei-siden i forhold EUs massive sosiale dumping av arbeidstakernes rettigheter er Norges mektigste person? Og det gjorde selvsagt ikke saken enklere at Gerd Liv Valla er en kvinne i enkelte kretser.

2.
Det varte ikke lenge før boblen sprakk. Det kan virke som om Ingunn Yssen var en nyttig brikke i et slikt spill. I januar 2007 – i et velregissert spill - kom Ingunn Yssens oppsigelsesbrev som internasjonal sekretær i LO i form av et stort oppslag i VG, med beskyldninger om mobbing og trakassering fra LO-leder Gerd Liv Valla. Det førte til at Gerd Liv Valla trekker seg som LOs leder den 09.03.2007 – av hensyn til LO som organisasjon, som en konsekvens av beskyldningene.

Den største LO-lederen gjennom tidene fra 1945 frem til dette tidspunktet var fjernet. Eliten, nyliberalistene og EU-tilhengerne hadde oppnådd – for dem – et viktig mål!

3.
Etter at Gerd Liv Valla forsvant ut av Arbeiderpartiets sentralstyre, opplevde man raskt at Arbeiderpartiets politikk gikk mange omdreininger mot høyre. Politikken begynte å ligne på den samme som folket sa nei til høsten 2001 (Stoltenberg I-regjeringen).

4.
EU-tilhengerne, nyliberalistene, de høyreorienterte i Arbeiderpartiet har enorm makt innad i Arbeiderpartiet! Og det viser seg at medlemmer med nei standpunkt i EU-saken, og/ eller som står på partiets venstreside ofte blir nedkjempet raskt under nominasjonsprosesser. Se eksempelvis i Oppland. Til tross for at mer enn 50 % av befolkningen sier nei til norsk medlemskap i EU (jf meningsmålingene), så var det ikke plass til en eneste kandidat med nei til EU-standpunkt (venstresiden) i partiet blant de 5 første listekandidatene til Stortingsvalget i 2009.

Det er åpenbart at Gerd Liv Vallas standpunkter kunne opplevdes som brysom i det høyreorienterte Arbeiderpartiets sentralstyre. Spesielt ille var det trolig at Gerd Liv Valla gjennom sitt lederverv i LO også satt sentralt i Arbeiderpartiets valgkomitè. Og dermed var i en posisjon hvor hun kunne påvirke en hvis balanse av kandidater tilhørende Arbeiderpartiets høyre og venstreside ved valget på det forestående landsmøte i Arbeiderpartiet - om hun hadde fortsatt som LO-leder og leder av valgkomiteen i Arbeiderpartiet.

5.
Store deler av Norge forsto raskt at Yssens utfall mot Valla var vel regissert, og grundig planlagt. Den borgerlige pressen gjorde jobben! Spørsmålet mange stilte seg i 2007 – etter Gerd Liv Vallas avgang - var; Hva vil Ingunn Yssen få av gjenytelse for innsatsen – og av hvem?

6.
Før Gerd Liv Valla trakk seg, ble det besluttet å nedsette et granskningsutvalg. Med det begynte den uredelige hekseprosessen, en prosess som normalt benyttes i det norske rettsapparatet i de tilfellene da justismord bevisst planlegges. Og som ofte benyttes (spesielt i barnefordelingssaker)!
Det som var spesielt i Valla/ Yssen-saken, var metoden (hekseprosessen) ble benyttet uten at saken er kommet til rettsapparatet.

Prosessen går ut på - i saker som går for retten - å oppnevne såkalte ”sakkyndige eller granskere”. I realiteten er de bøller og ”bødler”. For å gi sakkyndige en legitimitet, blir slike ”sakkyndige/ granskere” oppnevnt av domstolene.

Det heter seg at i Norge skal personer bli dømt av en ”demokratisk styrt og ledet rett”. Ordningen med ”demokratisk styrt” rett opphører når dommerne oppnevner såkalte ”sakkyndige/ granskere” – og det stilles ikke spørsmål ved hva slags holdninger, verdier og ideologisk/ faktisk kunnskap disse sakkyndige/ granskerne besitter.

Problemet (det verste) er at disse ”sakkyndige/ granskerne ikke er underlagt noe regelverk, etiske retningslinjer, eller at det foreligger noen krav til på hvilken måte de skal jobbe på - av hensyn til ivaretakelse av partenes rettssikkerhet og rettigheter som den enkelte har etter norsk lov. Men andre ord – de kan være så skruppelløse og hensynsløse de bare vil – for de er garantert immunitet, gitt av domstolene. Dvs de kan ikke bli stilt til ansvar i ettertid for sine ugjerninger.

De ”sakkyndige/ granskerne” plukkes ut av ei ”liste” som dommerne har, og dommerne vet – ut fra lang dommererfaring - hvilke ”sakkyndige/ granskere” som er mest skruppelløse og hensynsløse. Og de plukker ”sakkyndige/ granskere” ut fra hvilket utfall de ønsker at saken skal få.

I Valla-saken var det ingen sak som var kommet til retten. Da det kom på tale å oppnevne et granskingsutvalg i Valla/ Yssen-saken, dukket advokat Jan Fougner opp. I mediene fortelles det at Jan Fougner utviste overivrighet etter å få denne saken. Som alibi, fikk han med seg lagdommer Nils Erik Lie i utvalget – nok et alibi (rapporten skulle gis legitimitet på troverdighet). Verken Fougner eller Lie er kjent for å ha andre politiske standpunkter enn de som normalt forfektes av høyreeliten og nyliberalister. Og Nils Erik Lie har jo kompetanse på hvordan slike ”sakkyndige/ granskere” jobber.
Bruken av en lagdommer (Nils Erik Lie) som ”sakkyndige/ gransker” – viser også at dommere kan sitte på alle sider av bordet i forvaltning av lov og rett. Hvor ”demokratisk” er det?

Hvordan jobber så disse ”sakkyndige/ granskerne”? Det som kjennetegner deres arbeid, er å bruke det meste av tiden de anvender granskningen (ofte dagevis) på den som på forhånd er utpekt til ”å vinne” saken, og bare mindre tid på den som skal tape (Det er eksempler på at det nok med 10 – 15 minutters telefonsamtale). Som hovedregel benytter de ”sakkyndige/ granskerne” anonyme vitner, rykter, manipulerte utsagn – og med konklusjoner tilpasset ”den ønskede konklusjon”. Motparten (den forutbestemte tapende part) får på denne måten aldri muligheten til å imøtegå slike oppdiktede påstander. Slik fratas den forutbestemte tapende part alle former for rettssikkerhet.
Man må gå tilbake heksebrenningsprosessene og totalitære stater for å finne paralleller til slik uredelig atferd – men som er fullt ut legalt i det norske rettssystem!

7.
Etter at Gerd Liv Valla hadde trukket seg, ble det ingen rettssak og heller ikke noen juridiske krav om rettslig oppreisning for Ingunn Yssen. Årsaken var åpenbar – jusen holdt ikke! Det viser at Ingunn Yssen ikke hadde noen sak! Det saken trolig dreide seg om var en påstand om at hun ikke fungerte (mestret) som internasjonal sekretær i LO – og at hun hadde fått en påtale om det. Yssens sak holdt til tross for at høyrepressen presenterte rapporten som en ”drepende rapport mot Gerd Liv Valla”.
Når Gerd Liv Valla likevel var fjernet – var jo vitsen med rettssak borte. Eliten, nyliberalistene og EU-tilhengerne hadde jo gjenvunnet skansen - av folk som støtter nettopp eliten, nyliberalistene og EU-tilhengerne. Godt hjulpet av Ingunn Yssens - som omtales som varm EU-tilhenger – og som er godt plassert på Arbeiderpartiets høyreside var Gerd Liv Valla fjernet.

8.
Nylig registrerte jeg at Ingunn Yssen har fått stilling som politisk rådgiver på Stortinget, nærmere bestemt i Arbeiderpartiets Kontroll- og konstitusjonsfraksjonen.

Den 09.03.2007 – og etter at det ble klart at Ingunn Yssen ikke ville gå til sak – var det mange som stilte seg spørsmålet; Når vil Ingunn Yssen få sitt ”pay-back” – og hvilket mektig nettverk vil gi den ”påkjønnelsen”? Det får man kanskje ikke noe svar på de nærmeste årene.
Dog kan man registrere at Ingunn Yssen nå er blitt politisk rådgiver på Stortinget – i Arbeiderpartiets kontroll- og konstitusjonsfraksjon.
Konklusjonen vil for mange være at dette virker noe påfallende!

9.
Med Ingunn Yssen plassert som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet – i kontroll og konstitusjonsfraksjonen – fortsetter Arbeiderpartiet sin trend. Partiet fyller opp posisjonene med folk på partiets høyrefløy/ ja til EU-tilhengere.

Den tidligere prosessen har vært at unge folk, uten erfaring fra øvrig arbeidsliv, stort sett har fått alle statsråd/ statssekretærjobber og rådgivere i Arbeiderpartiet. Unntaket er Sigbjørn Johnsen (finansminister) og Svein Fjellheim (rådgiver).

Den 1. mai overhørte jeg en mangeårig partiveteran i Arbeiderpartiet si; ”je kinne itte att partiet mitt – dom har blitt et slags sosialdemokratisk høgre”.
Et svekket Sosialistisk venstreparti og senterparti etter valget – og Gerd Liv Valla ute – setter sine spor!

Norske arbeidstakere trenger fortsatt et Arbeiderparti som vil noe for arbeidstakerne og de som lever på trygd – kort og godt et inkluderende, solidarisk velferdssamfunn! Det handler om at vi trenger flere med holdninger og verdier på linje med de Gerd Liv Valla står for!