Ad elitens finanskriser

I valget mellom lønnsutjamning og større inntektsforskjeller - velger jeg lønnsutjamning - som det beste virkemiddel i kampen mot elitens finanskriser!

Nyliberalismens kampmiddel for sine særinteresser har vært skattelette – først og fremst til de rikeste, og nedbygging av organer som har til hensikt å utøve demokratisk styring, kontroll og revisjon med finansinstitusjoner og privatkapital. De har i stor grad lykkes i mange land!

Nyliberalistenes virkemiddel har vært å føre utbytte-, bonus-, fallskjerm-, pensjons-, opsjonsforhandlinger m.fl i mer eller mindre lukkede styrerom. Det har gitt rom for dramatiske lønnsforskjeller – noe om kommer på toppen av skyhøye lønninger for øvrig.

Nyliberalismen har feilet. Det har de gjort flere ganger. I Norge holdt bankvesenet på å ryke overende på begynnelsen av 90-tallet. I 2003 tapte mange sine penger under Asia-krisen. I 2008 startet den pågående finanskrisen i USA – og er ennå ikke over. Island har fått føle nyliberalismens herjinger, Hellas gjør det i disse dager, og land som Portugal, Italia og Spania kan risikere å lide samme skjebne. Nyliberalistenes euro-prosjekt går fra krise til krise om dagen.

Og hvem har reddet nyliberalistene hver gang det har gått galt – jo det er befolkningen. De har betalt regningen og reddet bankene. Finansmarkedenes trenger å bli tilbakeført til demokratisk styring, kontroll og revisjon.

Trenger vi flere kriser styrt av nyliberalister? Så i valget mellom lønnsutjamning og større inntektsforskjeller - velger jeg lønnsutjamning - som det beste virkemiddel i kampen mot elitens finanskriser.