Kraftproduksjon for Norge eller utalndet?

Hva er viktigst innenfor norsk kraftproduksjon? Er det ideologi, vernehensyn (miljø), marked, prestisje eller menneskelig behov for strøm som tjener saken best?

Før markedstilpasningen av kraftproduksjonen i Norge, hadde man i all hovedsak demokratisk styring, kontroll og revisjon av strømarkedet, og hvor første prioritet var å skaffe strøm og bygge kraftlinjer til den norske befolkningen gjennom prisutjamnede tiltak, og sikre kraft til norske arbeidsplasser.

I dag handler kraftproduksjonen om at “jente- og gutteklubben grei” (styrevervsgrossistene) skal en styreplass og skaffe størst mulig overskudd og utbytte for eierne. Overskuddets størrelse har betydning for private interesser (grådighet) på jakt etter økte lederlønninger, bonuser, utbytte, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, særordninger, frynsegoder osv. I denne kampen ofres menneskelige behov, vernehensyn (miljø), og parti-ideologi. Det er kun penger, pengemakt og grådighet som råder grunnen.

I dag klager mange virksomheter på at det er ”uforutsigbarhet” i kraftproduksjonen og kraftpriser, og enkelte virksomheter truer med å flagge ut. Sist ut er Hydro som vurderer å flagge ut til Quatar. Om utflaggingstrusselen skyldes økt grådighet – og at uforutsigbar kraftproduksjon bare er et påskudd - vites ikke. Uansett årsak – er dette en av konsekvensene og prisen vi må betale for markedsstyring og fravær av demokratisk makt i det som angår Norges befolkning.

Kraftprodusentene er i dag mest opptatt av å bygge strømforsyningslinjer til EU – for å kunne selge strøm der de kan tjene mest. Prinsippet fungerer slik at om sommeren produseres det strøm for eksport – og vannmagasinene tømmes. Når vinteren kommer - når vi trenger strøm, skylder man på tomme vannmagasin og skrur prisen opp ovenfor norske forbrukere - for å få nordmenn til å bruke mindre strøm – slik at man parallelt kan eksportere strøm til EU. Og vi har dessverre hatt tilfeller av at energiselskapene har latt folk fryse i hjel ved å skru av strømmen til såkalt “dårlige betalere” for å opprettholde dette systemet. Politikere og befolkningen er blitt helt maktesløse ovenfor dette kraftregimet!

Norske strømforbrukere betaler i dag høye strømpriser for blant å finansiere strømføringsnett til EU. Dette oppfatter jeg at er en politisk initiert EU-tilpasning, sammen med “jente- og gutteklubben grei”, for å gjøre det enklere (skaffe argumenter for) å få Norge inn i EU.
Jeg frykter at EU, gjennom det påståtte “kraftsamarbeidet”, kan sørge for at strømprisene til privatbefolkningen kan bli enda dyrere i fremtiden, fordi finanseliten trenger/ vil overføre billig strøm til næringslivet – for raskere å eskalere sin private rikdom.

Hvem har skaffet Norge kraftmagasinene? Kjernen til norsk kraftproduksjon. Jo, det er norske skattebetalere - som har betalt det gildet. Det var økonomiske garantier fra skattebetalerne – fra fellesskapet (demokratiet) og fellesskapets brukere, som gjorde det mulig å finansiere og bygge kraftverkene på norske hender. Det var fremsynte folk som sørget for denne løsningen fremfor at rike utenlandske investorer kom og finansierte, og dermed overtok kontrollen over norsk kraftproduksjon. Hadde det ikke vært for det norske folket, demokratiet og ønsket om utvikling – hadde vi ikke hatt noen kraftutbygging i Norge i sin tid, for private i Norge hadde ikke økonomi til slike gigantinvesteringer alene dengangen.

Dagens kraftregime er ikke annet enn et politisk initiert ran av norske folk folks verdier! Noe som kan få negative effekter på norske arbeidsplasser i fremtiden fordi vi ikke lengre har demokratisk styring og kontroll på hvem som blir av med kraften som produseres. Trøsten så langt ligger i ordningen med hjemfallsretten – en ordning som EU (ESA) gjør alt de kan for å forsøke å knuse, samt sørge for at aksjemajoriteten i kraftforsyningen ligger innenfor det offentlige.

Får vi en høyredominert regjering - kan situasjonen bli ennå verre, fordi vi kan risikere privatisering, og dermed salg av kraftselskapene. Det kan like gjerne skje at kraftselskapene selges til utlandet – slik Fremskrittspartiet i Oslo forsøkte på for noen år siden. Dersom utenlandske selskaper kjøper opp norske kraftselskap, kraftselskaper som er skaffet til veie av norske skattebetalere/ befolkning (og med et strømforsyningsnett til utlandet betalt av norske forbrukere) – kan vi i verste fall oppleve at all kraft eksporteres ut av landet. Det vil si - til de som kan betale mest – og det kan like gjerne skje til utlandet som en følge av generell energimangel ute i Europa. Private eiere kan jo selge kraften til hvem de vil.

I mens sitter den norske befolkningen og betaler høye kraftpriser, for å finansiere utførselskabler av norsk strøm til EU - med den konsekvens at vi må betale høyere strømpriser. Og på toppen av det hele øker høyrepartiene oppslutning på gallupene – noe som kan medføre at hele kraftsystemet ender på salg – kanskje over på utenlandske hender – noe som kan medføre enda høyere kraftpriser ut fra ovennevnte (om det er noe strøm til overs til den norske befolkningen da).
Den norske befolkningen vil åpenbart bedras!

Det norske kraftregimet må tilbakeføres til demokratisk styring, kontroll og revisjon – av hensyn til de som har betalt regningen for at vi i det hele tatt har kraftproduksjon på norske hender – nemlig hele den norske befolkningen.