Om barnevernet

Barnevernet er igjen kommet i fokus. Bakgrunnen er at ei 15 år gammel jente på rømmen fra barnevernet i Hordaland, på en tragisk måte endte sitt liv i et miljø med mistanke om misbruk/ overdose av narkotika.

Det er få personer som står så svakt i dag i det norske samfunnet som barnevernsbarn, fordi det ikke er så mange som står opp som talerør for akkurat denne gruppen. Så er det også slik at barnevernsbarn er blitt ofret på markedsliberalistene alter!

Etter det tragiske dødsfallet i Bergen ser vi at politikere, barneombudet og andre snakker om et barnevern som er på ”felgen”! Samtidig så leser vi om dagen at private ”barnevernsbaroner” og spekulanter tar ut millionutbytter fra sine barnevernsvirksomheter. Dette er to ytterpunkter som viser at barnevernsbarnas behov for omsorg og trygghet neppe har førstprioritet.

Leser man fra historien, leser man at de barna som kom fra hjem med en vond tilværelse – gikk ofte fra vondt til verre. Systemet fungerte den gangen slik at barnevernsbarn ble solgt på anbud (auksjon) til ”den/de som gav det laveste anbudet”. Barnearbeid, barnemishandling osv hørte ofte med for disse barna dit de kom.

Man kunne på den tiden som oftest se hvem som var barnevernsbarn. De var som oftest var tynne, gråaktige i huden på grunn av underernæring, bar dårlige klær – og særlig dårlig skotøy. Og dødeligheten lå på +/- 50 % for disse barna. Ingen brydde seg om det/ dem!

Med innføringen av markedsliberalismen (Kåre Willoch/ Høyreregjeringene 1981 og 1985), har vi igjen kommet tilbake til det stadiet at barnevernsbarn selges på anbud til ”den/ de som inngir de laveste anbudet”. Og det skal ikke mye fantasi til for å se at det kan ha konsekvenser for det kvalitative innholdet i tilbudet som gis til disse barna.

I mange private barnevernsinstitusjoner hevdes det av fagfolk at det ofte bærer mer preg av ”oppbevaring” enn av et tilbud tilpasset barnevernsbarnas behov. Man har med andre ord ikke lært av historien om forhold som kan ha relevant i dagens barnevernssystem. Tenk at menneskeforstanden i 2010 ikke er kommet lengre enn at vi sender de barna som har det vanskeligst blant oss til dem som kan gi det billigste ”anbudet”!!! Man kan få frysninger av mindre! Men slik fungerer jo ”markedet”.

På toppen av dette, brukes skattebetalernes penger til å subsidiere utbytte/ profitt til mange av de private barnevernsinstitusjonene. Dette mener jeg er etisk helt forkastelig! Å tjene seg rik i millionklassen på folk som lider av en eller annen form for omsorgssvikt/ misbruk og/ eller nød -er etter mitt syn uakseptabelt! Og spesielt ut fra at utbytter i tillegg er underlagt et meget gunstig skatteregime!

Er det ikke på tide at politikerne tar makta tilbake – i den betydning at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av barnevernet og barnevernsinstitusjonene. Er det ikke på tide at offentlige midler tilføres de som trenger det ut fra omsorgssvikt/ misbruk og/ eller nød eller lignende – fremfor på utbytter og fortjenester? Signalene om et ”barnevern på felgen” skaper et inntrykk av at politikerne har satt utbyttepolitikk til private foran de ulike behovene barnevernsbarn har for omsorg og trygghet! Det er ikke riktig sett i et perspektiv med ”menneskeverd”.

Det er nå et håp om at det tragiske dødsfallet i Hordaland kan bidra til at vi får et fornyet syn og innhold etter hvert innenfor barnevernet i Norge – og hvilke behov som er viktigst å ivareta sett ut fra barnas behov – og sett i et samfunnsperspektiv både på kort og lang sikt.