Bør lov og rettssystemen granskes?

Når spørsmål om økonomisk kriminalitet i ulike former kommer opp, kan man ikke forvente at det skjer noe særlig.
Prosessen i slike saker er som oftest at saker blir liggende så lenge at saken må henlegges pga tidsfrister, eller at det settes ned så mye juridisk arbeid – med tilhørende kostnader – til saken smuldres bort. Og ikke rent sjelden kommer det frem at saken henlegges på grunn av ”manglende bevis”.
Kan det være slik at mange saker avgjøres gjennom i brorskapsordener og/ eller kameraderi – slik et fjernsynsprogram la frem sterke indisier på for en tid tilbake?

Når man gang på gang leser om slike saker som juridisk ikke følges opp av ansvarlige instanser, er det grunnlag for å hevde at klassejusen trår til – og at ”det er forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo” – som det heter i et ordtak. Kan det være slik at korrupsjonskulturer råder innenfor norsk lov- og rett som en allmenntilstand – mer enn noen aner?

Hvilke tanker gjør man seg i en sak - slik som en omtale i Aftenposten berettet om forleden – hvor en ”dommer sendte Acta-tiltale i retur”.
Acta-saken handler om Norges største innsidesak. Saken ble sendt tilbake fordi;
- Det ikke var fremlagt bevis i saken når saken ble lagt frem
- Det ble bedt om at bevis skulle legges frem innen 20 juli
- I stedet for å legge frem bevis innen fristen – reiste ansvarlig for å fremlegge bevis på ferie.

Hvordan skal folk kunne få tillit norsk rettsvesen, og et demokratisk forvaltet rettsvesen når man gang på gang leser om at ulike former for økonomisk kriminalitet ender slik for elitegrupper?

Og hvorfor er det slik at lovens krav til rettssikkerhet gjelder over elitegruppene, mens rettsikkerhet for andre ofte ikke er til stede i det hele tatt?

Tiden er kommet til at man bør granske omfanget, og hva som skjer i mange av sakene hvor blant annet økonomisk kriminalitet inngår. Er det korrupsjonskulturer så råder i mange av sakene – så må vi gjøre noe med slike ukulturer (ansvarliggjøres). Dersom det er tilfeller av sammenheng mellom brorskapsordener og rettsutfall – må de involverte ansvarliggjøres. Er det lovene og lovverket som er for dårlig i forhold til å få dømt elitegrupper – så må vi gjøre noe med lovene.
Dagens bilde tegner ikke godt for prinsippet om ”likhet for loven”! For enten å avkrefte eller bekrefte en slik påstand - bør lov- og rettsystemene underlegges en grundig granskning.
Et demokratisk rettssystem er helt avhengig av tillit og troverdighet om det skal overleve. Dette er et politisk ansvar å rydde opp i!