Nordmenn vil ha felles strømpriser!

Åtte av ti mener strømprisen bør være lik i hele landet, nærmere bestemt 78 prosent av de som ble spurt i Nationens distriktsbarometer mener at strømprisen bør være lik uansett hvor du bor.

Norges kraft ble i sin tid bygd ut på et solidaritetsprinsipp - om at alle skulle få den strømmen de trengte, og til felles (lik) pris.

Kraftverkene i Norge kunne aldri ha blitt bygd dersom ikke det offentlige – med fellesskapets skattepenger - hadde garantert for finansieringene av utbyggingene. Hele Norges befolkning sto som garantist for kraftutbyggingen. Det var også et argument at ingen private hadde så mye penger at de kunne forestå slike utbygginger. For å få til en rask industrivekst og utvikling av Norge – tok fellesskapet et felles løft og samfunnsansvar. Kraftutbyggingen er/ har vært et felles gode for utvikling av arbeidsplasser og dermed velferden i Norge.

Kraftproduksjonen var – før 1991 - i all hovedsak underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon, og vi fikk bestemmelser om hjemfallsrett som skal sikre langsiktig eierskap.

Liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991, har vært en stor ulykke for Norge og alle innbyggere - bortsett fra de enkeltpersonene som sitter i styrene til kraftselskapene. Og for markedsliberalistene selvsagt – spesielt fra Høyre og Fremskrittspartiet – som mener at kraftselskapene ble bygget for at de frarøves fellesskapet og selges til grådige private spekulanter (som er mye verre enn dagens styrerepresentanter i kraftselskapene), og til latterlige lave dumpingpriser – målt mot de langsiktige verdiene som ligger i kraftproduksjonen. På denne måten kan kraftprisene bli skrudd enda høyere opp, eller solgt til spekulanter i utlandet – som vil selge strømmen der de får mest penger igjen.

I mange tilfeller kan store deler av strømmen bli ført til utlandet – dersom kraftselskapene havner på utenlandske hender - på kabler finansiert av norske strømkunder og det offentlige.

Når store deler av Europa i dag vil legge ned sine atomkraftverk, med bakgrunn i atomulykkene i Japan tidligere i år, er vår kraft er kanskje mer verdifull enn noen gang tidligere!

Etter liberaliseringen (”privatiseringen”) av kraftproduksjonen i 1991, ble folks strømregninger delt opp i en del (pris) på nettleie, og en del (pris) på strømforbruk. (I tillegg blir husholdninger pålagt å skifte strømmålere – tilpasset de nye produksjonsformene i disse dager).
Etter denne tilpasningen, har strømprodusentene funnet på en finurlig og gjennomskuelig måte å holde strømleveransene meget høye på. Er det høy vannstand – kutter de strømprisene – med påstand om at det er ”billigere” å produsere strømmen (gi inntrykk av at markedet regulerer prisene). Men da legger de på nettleia – minst – tilsvarende det som strømmen blir billigere. Er det lite vann i magasinene – økes strømprisene – og hvor nettleieprisen modereres. Sannheten og fakta er at det koster akkurat like mye å produsere strømmen enten det er mye eller lite vann i magasinene! Strømkundene opplever marginale prisforskjeller i sum pr husstand (men det er oppstått geografiske forskjeller).

Det Norge trenger i disse dager er en lov som forbyr strømprosentene å tappe ned vannmagasinene fullstendig om sommeren/ høsten – for å selge billig strøm til Europa, for deretter å straffe norske strømkunder med høye priser om vinteren, og med trussel om rasjoneringer. Norske strømkunder (skattebetalere) – som har stått bak utbyggingen som garantister, og har betalt for oppbyggingen må ha/få førsterett på krafttilgang til akseptable priser.
Vi kan ikke akseptere at dagens markedsliberalister – i jaget på profitt – bare stenger av strømmen til folk uten varsel og lar dem fryse i hjel, slik vi har hatt tilfeller av.

Folk har i liten grad kritisert dagens strømpriser og marked etter 1991, fordi store deler av overskuddet – 7 av 10 kroner – tilbakeføres til slunkne kommunekasser, og sikrer de kommunene som har kraftaksjer ekstra penger til velferd. Dette systemet er i seg selv urettferdig ovenfor de kommunene som ikke har store aksjeposter i kraftselskapene – fordi den gangen kraftanleggene ble bygd ut – sto hele nasjonen (hver enkelt innbygger) som garantister for utbyggingene. Systemet virker i dag dermed usolidarisk og urettferdig kommuner i mellom (bortsett fra disse ”Fremskrittspartiinspirerte” kommunene - som har solgt sine kraftaksjer til dumpingpriser – de har seg selv å takke).

Når 8 av 10 nordmenn nåe ønsker felles strømpris – må det være et alvorlig signal til politikerne! Det vitner om at befolkningen vil ha trygghet og forutsigbarhet både på tilstrekkelig med kraft og verdige strømpriser!
Det vitner om at markedsliberalistene – som i 1991 vedtok den nye energiloven og kraftliberaliseringen - har handlet fullstendig feil - og i strid med folkeviljen. Men den gangen var egeninteressen til markedsliberalistene om økte lederlønninger og andre frynsegoder til seg selv – med tilsvarende sosial dumping ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og lønn - viktigere enn fellesskapet og samfunnsinteressene.

Den presenterte undersøkelsen er et viktig signal til politikerne om at kraftproduksjonen må tilbakeføres og underlegges demokratisk styring, kontroll og revisjon! Dvs offentlig forvaltning i tråd med folkets interesser!