Hva betyr offentlige skattepenger for markedsliberalistene?

Det kan virke som at markedsliberalister tror at de har en fortrinnsrett til grafse til seg offentlige skattepenger, offentlige eiendommer og verdier foran nesen på arbeidstakere og de som er avhengig av offentlige stønader. Disse markedsliberalistene – som grafser til seg - fremstår ofte med kr 0.- i inntekt, kr. 0 i skatt, og en del med kr 0.- i formue i tillegg. De samme markedsliberalistene mener sosiale stønader, pensjoner og sykelønnsordninger er for dyre – og må kuttes, parallelt med at de krever skattelettelser for seg og sine.

For å grafse til seg mer, og for å skaffe valgstemmer til grådige/ grafsete markedsliberalistiske politikere – ser vi at i land som EU og USA m.fl. har markedsliberalistiske politikere lånt penger og kjørt statsgjelda i disse landene over ende – slik at flere land har fått gjeldskriser i disse dager!
For å redde finansinstitusjoner og for å øke forskjellene i samfunnet – krever markedsliberalistene at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets stønadsordninger – at de skal betale gildet for alt som er gått galt.

Det er særlig to partier som er meget ille i Norge – og som mer eller mindre har programfestet at det slik skal verden være, og det er Fremskrittspartiet og Høyre (og tilsvarende partier i EU/ USA m.fl).


Carl I. Hagen – en pengesnuser frem for noen
For noen år tilbake, kom det frem at Carl I. Hagen – tidligere leder av Fremskrittspartiet – sørget for at partimedlemmene betalte for barnebidragene hans ved at partiet dekket disse kostnadene. Med det utspillet avslørte Carl I. Hagen hva slags respekt han har for andres penger – i det tilfellet partimedlemmenes penger. Men slik oppfører markedsliberalistene seg (med andre regler for dem) – fordi det handler om ”vi (markedsliberalister) og dem (arbeidstakere/ de som er avhengig av samfunnets stønader)

Carl I. Hagen har greid å gjøre seg selv til ordførerkandidat i Oslo. For tiden fremstår Carl I. Hagen som en bitter grinebiter, som surver for at han får for lite oppmerksomhet i mediene, og at han blir brukt for lite i Fremskrittspartiet i debatter og lignende (han savner seg selv i mediebildet).
Hva slags respekt har så denne ordførerkandidaten – Carl I. Hagen for kommunepolitikken i hovedstaden, og skattebetalernes penger i den samme kommunen? Dagbladet og Aftenposten har gransket dette.

Dagbladet har avslørt at Carl I. Hagen knapt møtte i Oslo bystyre som folkevalgt, og hadde rekordlavt oppmøte sist han var valgt inn i bystyret. Dagbladet har konfrontert den samme Carl I. Hagen med hvorvidt han har mottatt godtgjørelser eller ikke fra kommunen – tross at han knapt har møtt på tillyste møter – og på denne måten har vist at han ikke har brydd seg om Fremskrittspartiets velgere i Oslo, og Oslo-borgernes politikk.

I Fremskrittspartiet kan det virke som at tillitsvalgte har en usedvanlig dårlig hukommelsen når de blir avslørt for noe som har å gjøre med å grafse til seg offentlige midler.
Ordførerkandidat Carl I. Hagen hevdet i går (20.08) ovenfor Dagbladet at han ikke mottok godtgjørelse for den tiden han ikke stilte til møter i Oslo bystyre i 2002 og 2003, og at han heller ikke fikk godtgjørelse de to siste årene han satt i bystyret.

Dagbladet kan i dag (21.08) imidlertid avsløre at Carl I. Hagen fikk utbetalt minst 32 000 kroner, for bare å ha stilt på 3 møter over tre år. Også i årene før var det store fraværstall på Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen skal i følge Aftenposten ha mottatt møtegodtgjørelser på over kr 20 000 i 2001 og 2002, for et møte i finanskomiteen og to møter i bystyresalen. I tillegg har Carl I Hagen berettiget en støtte på kr 12 000 i 2003, uten å stille på et eneste møte. Totalt skal Carl I. Hagen angivelig ha mottatt kr 32 000 - eller mer - for vervet som bystyrepolitiker som han ikke tok særlig alvorlig.

Dagbladet avslører at Carl I. Hagen lot være å stille på samtlige bystyremøter i 2003.
I 2002 stilte han bare på to av 15 bystyremøter.

Dersom velgere er opptatt av at offentlige penger skal brukes til offentlige velferdstjenester (skole, utdanning, helse og omsorg, samferdsel osv osv), så er dermed ikke løsningen å gi sin stemme til markedsliberalister generelt. Og Carl I. Hagen er jf Dagbladets avsløringer en av dem.
Og det må være en dårlig investering for velgerne og egen fremtid – å bruke stemmeseddelen på politikere som ikke tar sine verv seriøst. Det viser at de dermed ikke utviser særlig omtanke for de velgere som har valgt på slike markedsliberalister. For markedsliberalister synes det å ta helhetlig samfunnsansvar å være underordnet hensynet til å fylle egen lommebok.