Markedsliberalisme, sykehus og helseforsikringer!

Dagsavisen skriver den 03.10 at unge vil ha helseforsikring – gjennom jobben. De unge har minst tillit til det offentlige. Markedsliberalistene (les) de som deler synet til ”Fremskrittsparti-/ Høyre-politikken” - har vunnet de unge!

”Fremskrittsparti-/ Høyre-samfunnet” består utelukkende av en målsetting – det er å demontere velferdssamfunnet og fremskaffe nye underklasser (dvs store fattigdomsklasser). ”Fremskrittsparti-/ Høyre-samfunnet” består i at store menneskegrupper skal stå utenfor alminnelig velstand og utvikling. I ”Fremskrittsparti-/ Høyre-samfunnet” tenker man slik det at skattepenger er en innretning som ensidig skal komme de rike til gode i form av utbytte, og til bruk på velferd til de rike fremfor på allmenn velferd gjennom å omfordele fra fattige til rike.

Høyrepressens ensidige og ukritiske fremelsking av ”Fremskrittsparti-/ Høyre-samfunnet”, og det faktum at sosialdemokratiet i stor grad har fulgt etter, har skremt de unge over på markedsliberalistenes side. Undersøkelsen til Marta Breen (som omtales i Dagsavisen) viser at de unge ønsker et todelt helsevesen – dvs markedsliberalistenes overordnede politikk. Dvs helsepolitikkens apartheid-system.


Eksempler på hvordan skattepengene brukes i et markedsliberalistisk system;
Opprettelsen av NAV er et av mange eksempler på hvordan skattepengene anvendes. Mer enn 4 milliarder kroner har markedsliberalistene anvendt bare på konsulenttjenester. Vi vet eksempelvis at tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen jobber i et slikt konsulentfirma – og som tar kr 4 000.- pr time for sine tjenester, mens NAV-brukerne – som akutt ofte trenger hjelp - ofte føler seg behandlet som ”luft”. Mange NAV-tjenester er blitt privatisert – slik at ”ingen” lengre har ansvar (ansvaret er smuldret bort – politisk initiert)!

Det nye påfunnet av markedsliberalister, er å bygge ut ny infrastruktur gjennom prosjekter kalt offentlig privat samarbeid (OPS). Det betyr at det private lånefinansierer, bygger og drifter offentlige oppgaver – på svindyre ordninger – begrunnet i risiko. Undersøkelser i EU viser at slike prosjekter koster skattebetalerne 48 % mer enn om det offentlige selv prosjektfinansierte, bygget og driftet de samme utgiftene selv. Mens man av økonomiske grunner må kutte ut sukker til kaffen og kaker til eldre og syke under omsorg – sprøytes offentlige penger ut i form av utbytter til private, svindyre private offentlige leie/ kjøp av tjenester osv. De fattige må betale for de rikes rikdom.

Innenfor sykehussektoren har vi fått såkalt stykkprisfinansiering – innført etter press fra Fremskrittspartiet. Det har tre uheldige virkninger;

- Rike folk med egne forsikringer får helsetjenester før andre (todelt helsevesen/ markedsliberalistisk apartheid-politikk på helse)
- De ”lønnsomme” pasientene er blitt meget lukrative å behandle, noe de private sykehusene vet å benytte seg av (lurer på hva prisen ”egentlig” er på disse?)
- Sykehus som – etter funksjonsdelingen – har mindre lønnsomme pasienter ”tvinges” til å trikse med statistikk for å overleve økonomisk (for ikke bli lagt ned), slik blant annet Lillehammer sykehus er avslørt for å ha gjort.

Mye er blitt privatisert innen for helsetjenestene generelt også kommunalt!

Samhandlingsreformen
Fra nyttår kommer ”samhandlingsreformen”. Med den er det behov for ytterligere flere omsorgsplasser og tjenester.

Etter kommune- og fylkestingsvalgresultatet – hvor høyrepartiene generelt fosser frem – kan vi vente oss en gedigen privatisering i kommunene de kommende fire år. Skattepengene forventes å fosse ut i private utbytter og tjenester – som ofte føres til utlandet/ skatteparadiser, mens regjeringen av Fremskrittspartiet og Høyre beskyldes for å gi for lave bevilgninger. Det fremtvinger trolig nye kutt til fattige, stønader osv, og at pleietrengende får mindre/ dårligere tjenester. Helt i tråd med den markedsliberalistiske høyrepolitikken! For å øke skattenivået slik at det blir balanse mellom inntekter og utgifter på offentlig velferd vil ikke markedsliberalistene. Markedsliberalistenes løsning er ”Hellas-løsninger”, dvs finans- og gjeldskriser.


Ta sykehusene tilbake!
Hvorfor skal politikere i dag generelt – for en hver pris – overføre all demokratisk makt og styring over til private? Og til ”gutte-/ jenteklubben grei” – dvs en snever gruppe med felles syn, holdninger og kunnskap (dvs å skape et slags ”apartheid-system” mellom fattige og rike)?

Omdannelsen av sykehusene fra forvaltning til foretak – hvor helse er blitt gjenstand for butikk, lønnsomt og utbytte – er ikke annet enn markedsliberalistisk Fremskrittsparti-/ Høyre-politikk.

Norge er et stort geografisk land, med bare ca 5 millioner innbyggere. Vårt land har ikke økonomisk grunnlag for å finansiere den grådigheten som er avslørt hos private som utfører oppdrag på vegne av det offentlige! Det må befolkningen innse – om det fortsatt skal være universelle velferdsordninger igjen til alle.


Politikk handler om tillit!
Tilliten til store deler av helse- og omsorgsvesen er ikke til stede hos andre enn ”smartisene/ frekkisene” og de rike – og de som profiterer grovt på helsemarkedet. De som sitter ”nederst” ved bordet blir ofte ”glemt”. Derfor må de rød-grønne nå sørge for å ta tilbake styringen over sykehusene. Det kommer et Stortingsvalg i 2013.

Generalsekretæren i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, uttalte på fylkeskartellkonferansen til LO Stat i september, at det å benytte stemmeretten er et klassespørsmål – betydningen at de rike benytter seg av stemmeretten (og demokratiet), mens arbeidstakere og fattige er blitt ”sofavelgere”. Det bør være et kraftig signal til de rød-grønne! Arbeidstakere og fattige må få synliggjort en politikk som gir tillitt – den skapes ikke av ”gutte-/ jenteklubben” grei. Den ”rød-grønne” politikken må gjenspeile at er noe annet enn den markedsliberalistiske! Kanskje er politikken blitt for lik "Fremskrittsparti-/ Høyre-samfunnet" sin politikk?

Sykehusene og det allmenne helsetilbudet er mest rettferdig, og gis best kvalitet når det er underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon! Derfor haster det med å tilbakeføre styringen og kontrollen til forvaltningen. Det kan ikke være særlig tvil om at sykehusene lider i dag under en organisatorisk krise og omstillingskrav ikke gagner verken befolkningen eller sykehusene!