Markedsliberalistene ødelegger boligmarkedet for mange

Da markedsliberalistene ødela boligmarkedet

Å få en Høyreregjering i 1981 og 1985 er blitt en katastrofe for alle de som skal inn på boligmarkedet. Bedre er det ikke blitt at bankene er blitt noen av de grådigste institusjonene vi har her i landet. Det er takken samfunnet får igjen etter at skattebetalerne reddet bankene fra kollaps på 80/ 90-tallet – og sikret dermed den rike elitens kapital. Enda verre er det i dag at politikerne ikke har noen boligpolitikk lengre – men har overlatt markedet til noen av de grådigste blant de grådigste.

Det å bygge i borettslag, var en god solidaritetstanke – kombinert at husbankfinansieringen i sin tid gjorde det mulig for de fleste å komme inn på boligmarkedet. Det å bygge flere bolig i borettslag, fikk kostnadene ned – det var en gunstig byggeform. Men det var den gang.

Den gangen jeg kjøpte min første borettslagsleilighet, på ca 90 m2 i 1981, var kostnaden kr 140 000, og felleskostnadene kr 1 023 pr måned.
Rekkehusleilighet og hus lå den gangen i snitt 4 til 6 høyere i samme området.

For kort siden, ble det foretatt en takst på en bolig nær der jeg bor med ca 200 m2 boligflate i en middels stor by i Norge, ca 1 mål tomt pent opparbeidet hage/ tomt, og dobbel garasje på snaut 60 m2. Taksten ble på kr 2 870 000.

Samtidig pågår det bygging av nye borettslagsleiligheter (terrasseleiligheter), dvs selveierleiligheter, som er lagt ut for salg noen 100 meter lengre borte der jeg bor. Der averteres enn leilighet på 90 m2 for kr 3 500 000. Felleskostnader er ennå ikke stipulert, heller ikke kostnader knyttet til eventuell garasjeplass. Effekten av å bygge billig gjennom borettslagsordninger er neppe borte – det viser hvordan grådigheten har tatt overhånd hos bolighaiene.

Dette forteller noe om at det finnes noen grådige spekulanter og tjener rått på boligmarkedet – og hvor er fordelen ved å bygge i borettslag for tiden?

På toppen av det hele, kommer eiendomsmeglerne – dvs bankene. I Dnb NOR krever de nå hele 2.75 % i provisjon på salgssummen for å foreta et salg. I dagens marked betyr det en fordyrelse for en huskjøper på kr 100 000.
Hvordan skal dagens unge makte slike kostnader etter hvert? Her bør myndighetene sette et tak på hvor store gebyrene kan være!

Utleiemarkedet ser om mulig ennå verre ut – spesielt i de store byene. Priser det ikke er mulig å håndtere for personer med lave stillingsbrøker og de med usikre inntekter.
Dette markedet styres også av en lite. Det bygges alltids for lite boliger – for å heve prisene på utleieboliger. Blir utleieprisene for høye – bygges det noen flere boliger, og slik holder de på.

På sidelinjen sitter markedsliberalistiske politikere og ser på grådige markedsliberalister får leve sitt liv i fred. Nyfattigdom, og at folkningsgrupper stenges ute fra boligmarkedet – lukkes øynene for.

Hva er realverdiene på de norske boligene? Er prisene blåst urealistisk høyt i været? Det er et annet spørsmål. Lever vi på en boble – hvor mange sitter med altfor høye lån? Forhold som i verste fall kan velte de norske bankene tilsvarende hva som skjedde på Island, USA m. fl?

Hvor er politikerne? De som også skal være politikere for de styrtrike som ofte står oppført med kr 0.- i inntekt, kr 0.- i skatte – og i tillegg kanskje med kr 0.- i formue – og trolig med bankkonto i et skatteparadis. Hvor er det blitt av den boligpolitiske solidariske ideologien?

Poenget er at Willoch I-, og Willoch II-regjeringen (Høyre), var – og er fortsatt – en katastrofe ovenfor unge og andre som skal etablere seg på boligmarkedet! Høyrepolitikk er – og blir – Høyrepolitikk!