søndag 16. oktober 2011

Unibuss-saken - en villet utvikling?

Erling Folkvord (Rødt) har tidligere skrevet en bok om korrupsjon i Oslo kommune. Da boka kom, forsøkte markedsliberalistene å bagatellisere bokas innhold.
Det alvorlige er Erling Folkvord er i ferd med å få rett i sine påstander – gang på gang!

Da saken om Undervisningsbygg AS pågikk, var det mange som satte på seg uforstående blikk og spilte overrasket over at slik kunne skje. Etter at Unibuss-saken ble kjent – er det mange som ikke er så overrasket lenger.

Markedsliberalisme handler om å overføre demokratisk folkevalgt makt over til enkeltpersoner, og/ eller til egne styrer som opererer/ står på sidelinjen av det demokratiske beslutningssystem. Et system som ikke er underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon – kan lettere en demokratiske system havne i en situasjon med snusk, uredelighet og/ eller korrupsjonskulturer.

Markedsliberalisme handler om at makten, styringen, kontrollen og revisjonen som tidligere lå hos demokratiske folkevalgte overlates til private. I praksis til ”gutte-/ jenteklubben grei”, som består av en gjeng styrevervsgrossister. Dette er en snever gruppe av personer med stort sett samme utdanning, samme sosiale sjikt, samme holdninger, samme vennskapskrets, og samme nettverk m.v. Denne gjengen virker til å beskytte hverandre. Når enkelte av disse i ”gutte-/ jenteklubben grei” ikke holder mål som ledere i en virksomhet, så dukker de kor tid etter opp i en annen virksomhet.

Markedsliberalismen synes å ha som formål å splitte offentlige oppselskaper, pulverisere ansvar, og benytte seg av mange underleverandører osv. Dvs å bevisst etablere et system som gjør det mer eller mindre uoverkommelig for lavt bemannede offentlige kontrollmyndigheter å oppdage forhold som eksempelvis snusk, maktmisbruk, uredelighet, korrupsjon, sosial dumping osv osv.

Markedsliberalisme handler om at demokratisk inntatte skatte- og avgiftskroner – og andre offentlige inntekter, skal brukes på høye lederlønninger, bonusordninger, utbytter, konsulenter (systemer uten for demokratiske beslutningssystemer) – fremfor på tiltak som kommer samfunnet og fellesskapet til gode (helse, skole, veiutbygging osv osv). Det er mange som har fått tykke sugerør i de ”offentlige pengekassene”.

Markedsliberalisme handler om å selge unna offentlige eiendommer og verdier til latterlig lave dumpingpriser – til kyniske spekulanter, for så å sørge for at det offentlig må leie tilbake/ kjøpe tjenester svindyrt tilbake (grådighetskulturer satt i system). Nok et system som svekker økonomien, og dermed tilbud som kommer samfunnet og fellesskapet til gode.

Markedsliberalisme handler om å gravis overføre offentlige investeringer – over fra demokratiske organer/ politisk styringssystemet – over til private i form av offentlig privat samarbeid (OPS). Det er et slags form for avbetalingssystem som er svindyrt for det offentlige/ skattebetalerne ved kjøp av infrastruktur. Systemet innebærer at de offentlige bestiller en tjeneste/ utbygging, og hvor private finansierer – med finansielle høy risikokostnader – og utfører oppdraget/ bygger ut. Men hvor det offentlige gjennom avtaler forplikter seg til å kjøpe investeringene tilbake. Dett er et system, som jf undersøkelser i EU viser seg å i snitt bli 48 % dyrere enn om det offentlige prosjekt finansierer utbyggingene selv. Dvs si et system som gjør de rike rikere, og det offentlige fattigere – og dermed forsinker andre behov for offentlige investeringer og utbygginger. Systemet undergraver velferdssamfunnet økonomisk. Dette systemet bidrar også – generelt – til å skjule statsgjeld. Jeg synes synd på fremtidige skattebetalere som skal tilbakebetale disse ”avbetalingslånene” og samtidig finansiere fremtidens velferdsordninger – de vil virkelig kunne oppleve meget høyt skatte- og avgiftstrykk for å kunne finansiere det. Alternativer er å måtte kutte velferdsordninger.

Markedsliberalisme handler om å AS-ifisere offentlige virksomheter, slik at store deler av revisjonen kommer ut av demokratisk kontroll og revisjon – og hvor private revisorfirmaer overtar. Private har som kjent helt andre etiske, moralske verdier å bygge på enn det offentlige.
En annen side er at når et privat revisorselskap kommer med anmerkninger på et firma de utfører oppdrag for – så bytter virksomheten som regel over til et annet revisorfirma – som skriver og gjør det de blir bedt om. Det har vi sett flere eksempler på.

Markedsliberalisme handler med andre ord om at politikerne fraskriver seg mer eller mindre all makt og myndighet – dvs systemet betyr ansvarsfraskrivelse som er en ønsket, planlagt og veloverveid politisk utvikling.

Det beste virkemiddelet mot snusksvart økonomi og korrupsjon på offentlige tjenester, er å ha en sterk offentlig sektor og kontrollmyndigheter, og at styringen skjer under demokratisk forvaltning/ styring, kontroll og revisjon.

I tillegg vet markedsliberalistene at økonomisk kriminalitet som oftest har svært lave straffer om de skulle bli oppdaget – om noen. Lov- og rettsvesenet jobber slik at derom man er person er rik nok, så blir saken ”foreldet” eller henlagt på grunn av foreldelse.

Ble noen forundret over at saker som Undervisningsbygg, Adecco-saken, Nedre Romerike vannverk, Unibuss osv osv har oppstått? Nei, dette systemet har markedsliberalistiske politikerne bevisst og med fult overlegg lagt til rette for selv!

Opp gjennom tidene, har mange private fått offentlige støtte, bygd opp verksteder og driftsbygg med offentlige midler for å ta kjøreoppdrag på vegne av det offentlige. Mange av disse drifts- og verkestedbygg er i ettertid blitt solgt videre – blant ved virksomhetsoverdragelser/ overføring av anbudsavtaler til ulike selskaper. Hva slags respekt er dette for bruk av fellesskapets midler?
Det er en annen side av saken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar