Respekt for arbeidstakere, eller...?

Hva skal telle mest/ hva er viktigst – respekt for arbeidstakere og deres lønns- og arbeidsvilkår, eller hensynet til å fylle opp grådige spekulanter sine lommebøker med skattebetalernes penger? Det vil vi få en liten pekepinn i nær fremtid i Oslo kommune.

De ansatte ved Midtåsenhjemmet i Oslo, risikerer etter Adecco-skandalen, å bli konkurranseutsatt for tredje gang på seks år – jf et oppslag i Dagbladet 14.10.2011.

Å sette ut offentlige tjenestetilbud på anbud handler utelukkende om sosial dumping – anbud handler om markedsliberalisme – dvs høyrepolitikk! Det vi vet er at det å kjøpe inn forbruksmateriell og andre løpende tjenester, strøm osv osv, er det bare helt marginale forskjeller på mellom ulike anbydere – det er gjennom sosial dumping at grådige spekulanter gjør store fortjenester.

Dersom Oslo kommune konkurranseutsetter Midtåsenhjemmet nok en gang – har ikke markedsliberalistene/ høyrepolitikerne tatt noen lærdom av Adecco-saken. De har i tilfelle bare tatt en liten pause – da galskapen ble avslørt.

I Oslo kommune, rikspolitikken, og de fleste andre steder – står ”firekløver-partiene” Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre for den samme arbeiderfiendtlige politikken! Det beviste blant nevnte partier da de fremmet sin arbeidsmiljølov i 2005 – en lov som heldigvis (så langt) ikke er blitt satt ut i livet.

Arbeidstakere ved Midtåsenhjemmet er nå utslitt av anbudsrundene jf medieoppslaget - samt den sosiale dumpingen på lønns- og arbeidsvilkårene de seneste årene, og har derfor skrevet brev til Oslo kommune og anmodet å få ha sitt ansettelsesforhold der.

Hva gjør Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre i Oslo nå?

Vil respekten for arbeidstakere og deres lønns- og arbeidsvilkår, samt respekten for bruken av skattebetalernes penger gå først? Eller vil hensynet til å fylle opp grådige spekulanter sine lommebøker med skattebetalernes penger bli prioritert nok en gang?