En jernbane for folket - eller en jernbane for nyliberalistene?

En tilnærmelsesvis nedslitt jernbane og utslitt jernbane, gjør at jernbaneselskapene fanger medienes oppmerksomhet hver gang noe går galt. For tiden skjer det nye galt - veldig ofte. Da registrerer jeg ulike samferdseslministre går ut i mediene, med budskap om at lederne i jernbaneselskapene "innkalles på teppe"!
Det er noe av de mest latterlige jeg leser!

Det er et under at lederne for de ulike jernbaneselskapene ikke leverer nøkklene på statsrådens bord og sier - beklager, men nå makter vi ikke mer! Med klar beskjed om at nå får de ansvarlige politikerne overta.

Politikerne har fått pressis den jernbanen de ønsket og har bedt om!. Det har ikke manglet på advarsler mot oppsplitting, anbud, oppsigelse av driftspersonale, de meget dyrkjøpte kostnadene det medfører å kjøpe kompetanse eksternt fremfor å ha den selv. Det er ikke verken jernbanen (gamle NSB forvaltning), velgerne, eller befolkningen som har bedt om nyliberalismen, New Public Manangment og/ elelr deres regnskapssystemer innført i jernbanesystemene. Det er kun politikerne som har bedt om det – og politikerne har fått akkurat det de har bedt om! En jernbane som er på felgen!

Det har heller ikke manglet på advarsler mot ensidig ansettelser av bare nyliberalister i lederroller – folk som stort sett bare er ute etter å mele sin egen kake. Nyliberalistene har bevisst ikke drevet vedlikehold av jernbanen slik de skulle når behovene har vært tilstede. For nyliberalismen fungerer slik at når man ikke driver foretar vedlikehold/ innvesteringer – så koster det heller ikke noe. Dermed blir budsjettallene "fine". Når budsjett og regnskaptallene er “fine”, så genererer økte lønninger, bonuser, utbytte for eierne (AS-ene) og andre frynsegoder til nettopp nyliberalistene. For nyliberalister – som bare er ute etter å mele sine egen kake – går hensynet til økt lønn og godtgjørelser (og økt markedsverdi på seg selv) foran hensynet til jernbaneselskapene og dets brukere. Bare de får lønna si så føler de ikke noen ansvar for om jernbaneselskapene er forsinket eller ikke går, og hvordan arbeidstakere under dem har det.

Uheldigvis fikk Norge Bondevik II-regjeringen, som drev med masseoppsigelser og budsjettkutt så det virkelig monnet i jernbaneselskapene (for å kunne gi de rikeste betydelige skattelettelser). T. Skogsholm – samferdelsminister i Bondevik II – er åpenbart tidenes største katastrofe for jernbanen!

Det eneste brukerne, velgerne og næringslivet har bedt om, er en trygg og god jernbane i Norge som er til å stole på, og hvor togene går til de tider de skal, samt at jernbanen har kapasitet til å frakte folk og gods når behovene er der. Politikerne er derfor de eneste som har sviktet i dette bildet, og de kan ikke skylde på noen andre!

Det mest tøvete som skjer om dagen, er når samferdelsminister etter samferdselsminister, kaller inn jernbane- og togselskapssjefer “på teppet” hver gang det stormer i mediene! Dersom politikerne ønsker å endre dagens jernbane og/ eller gjøre noe for å forbedre jernbanen, så slår de sammen jernbaneselskapene over til et selskap - underlagt forvaltningen. Det vil si at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon over jernbanen igjen. Norge er et lite land med bare 4,7 millioner innbyggere – da kan vi ikke oppføre oss som om vi er et land med “47 millioner innbyggere”!

Det verste med dagens jernbane er at den er altfor sårbar! Vi har for få spor - derfor må det bygges flere dobbelt spor (eller mer der det er behov). Dersom et spor er ute av drift, har man i hvert fall da muligheten til å kjøre tog i parallellsporet. Det er lenge siden norsk veistrandard var slik at bare en bil kunne kjøre ad gangen, og hvor veien var utstyrt med møteplasser for kunne passere hverandre. I Norge er dette "normaltilstanden" på norske jernbaner.

Partimedlemmer, brukere, næringslivet og samfunnet forøvrig må sørge for å få politikere inn i styrende organer og beslutningsprosesser - som har mot til å stå imot nyliberalistene, New Public Managment - og dets regnskapssystemer. Før så skjer, er lite håp om snarlig endring av dagens jernbane!