Klassejus i politiet?

Politiet er i økonomisk krise. Økonomisk kriminalitet opp til kr 300 000.- er etter politiets egen definisjon ”ikke kriminalitet” jf oppslag i Hamar arbeiderblad den 14.04. Det er et klart og tydelig signal til miljøer som enten driver – eller har til hensikt - å drive økonomisk kriminalitet. Det er gir en klar definisjon på hva som pr definisjon på hva politiet og påtalemyndighetene mener er kriminalitet eller ikke.

Kriminalitet, og kriminalforebygging, har også med folks trygghet og trygghetsfølelse å gjøre, dvs min og din trygghet! Det viser deg at de som har en del penger og verdier – og dermed råd til det, ofte benytter seg av private vaktselskaper til å passe sine verdier. De kan kjøpe seg trygghet. Det kan som oftest ikke innbyggere med midlere/ lavere inntekter. Det betyr – jf politiets definisjon - at dersom kriminaliteten begås ovenfor innbyggere med midlere/ lavere inntekter inntil kr 300 000.-, så er det legalt og uten risiko. Og det betyr eksempelvis at økonomisk kriminalitet begått av rike er tillatt inntil kr 299 999.-

NRK Brennpunkt hadde for en tid tilbake et program som omhandlet bruk av private vekterselskaper. I tillegg har mediene omtalt/ avdekket at et høyt antall av ansatte i vekterselskapene har et rulleblad med kriminell bakgrunn. På fjernsyn ble det også vist et tilfelle hvor vektere benyttet brutal atferd mot en mistenkt - som ble videofilmet.

I samme Brennpunktprogram kom det frem påstander om at vektere, ved selvjustis, anbrakte folk inn på bakrom hvor de enten truet – eller benyttet vold mot disse. Når de som påstår at de er blitt utsatt for trusler/ vold av vektere politianmeldte forholdet – kom det frem at slike saker blir ”henlagt” av politiet ut fra ”bevisets stilling”. Det at politiet henlegger slike saker – blir av vekterselskaper og deres medarbeidere (ofte med kriminell bakgrunn) tolket/ tatt til inntekt for at det er tillatt med privat justis (selvtekt) så lenge det skjer under dekke av begrepet ”vektertjeneste” betalt av de som har mye penger og har råd til det (klassejus). Det norske samfunnet har altså åpnet for – med politiets velsignelse - at privat ansatte vektere (som kan ha en kriminell bakgrunn) kan være de som både anholder, reiser tiltale, er aktor, dommer, og den som straffer mistenkte.
De rike – de som betaler vekterne/ vekterselskapene for slike tjenester - går selvsagt fri fra å bli anholdt som mistenkte. Vekterselskapene vet jo hvem som er deres kunder. Politikerne har utviklet et system som opprettholder og sågar forsterker klassejusen – og hvor det viser seg at de som sitter nederst ved bordet er særlig utsatt!

I område rundt Oslo S (tidligere Oslo Ø), hadde politiet tidligere alt oppsyn. I dag er denne i det vesentligste erstattet av vektere.
Min opplevelse er at aldri har det foregått mer lommetyverier, mer åpent salg av narkotika, eller kontaktsøkende (personer som oppleves som litt tvilsomme), enn etter at vekterselskapene overtok vaktholdet rundt Oslos. Jeg spekulerer ofte på – hvorfor er det slik???

Det kan virke om dagens politi omorganiseres i hjel, og at ressursutviklingen stoppet mer eller mindre opp på det tidspunktet da dette landet hadde rundt 3,5 mill innbyggere - og tilnærmelsesvis lukkede grenser (passkontroll) mot utlandet. Med dagens rundt 4,7 mill innbyggere - og mer åpne grenser – må man ta høyde for en slik utvikling også ressursmessig. Vi trenger et sterkere og mer synlig politi – og en allmenn tryggere hverdag for alle! Det etterslepet (ubalanse) på polititjenester ressursmessig som har resultert i at det oppstått et privat marked for overvåking, beskyttelse og maktutøvelse – og som i dag utøves gjennom vekterselskaper. Det vil si et system bestående av vektere som står utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon!

Dette er nyliberalismens verk – etter påtrykk fra OECD (og EU). Norge kritiseres stadig av OECD for at det offentlige bruker for mye penger. Samtidig krever nyliberalistene økt offentlig fattigdom gjennom skattelettelser (skattefrys – etter først å ha gitt betydelig skattelettelser til de rike). I nyliberalistenes tankegang er det feil å ha en offentlig ansatt på ei lønn til eksempelvis kr 250 pr time – fordi en offentlig ansatt pr definisjon er en ”utgift”. Nei, nyliberalistene vil heller kjøpe den samme tjeneste hos private – dvs i firmaer som står utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon – til priser opp mot kr 1 000.- pr time (og kanskje mer). Slik skjer generelt ofte gjennom blant vikarbyråene. Og da kalles ikke denne tjenesten lenger for en ”utgift”, men blir da pr definisjon omdøpt til ”verdiskapning”. Når det offentlige (skattebetalerne) betaler opp til fire ganger så mye for den samme tjenesten privat mot for de forvaltet tjenesten selv, så belaster det de offentlige budsjettene meget sterkt. Sistnevnte åpner også muligheter for økt korrupsjon og korrupsjonskulturer – og det svekker tilsvarende instituttet som Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven) bygger på – som nettopp har til formål å motvirke slike ukulturer.

For de som har lite av penger og verdier fra før av, er kriminalitet som representerer tap av verdier opp mot kr 300 000 mye penger (verdier) – samtidig som at det finnes de som ikke har økonomi til å fullverdiforsikre alt av sine eiendeler. For de rike – er kr 300 000 et ganske ubetydelig beløp (bortsett fra når det gjelder skattepenger – dvs bidrag til fellesskapet - da er plutselig kr 300 000 mye penger også for de rike).

Styringen av politietaten bærer preg av den samfunnstrenden vi ser ellers i samfunnet – den styres av et offentlig byråkrati som er overtatt av en utdanningselite. Undersøkelser viser generelt at 9 av 10 ansatte i det offentlige byråkratiet har høyere utdanning - og består dermed av høyt lønnende. Politikken som utøves bærer med andre ord preg av det. Vi trenger folk fra alle utdannings-, lønns- og samfunnslag til å styre politi- og kriminalpolitikken i Norge – bygd på demokrati!

Hos politiet i Hedmark - er kriminalitet pr definisjon et beløp som representerer mer enn kr. 300 000!