Arbeidstider innen helse og omsorg m.fl

24 timers vakter, behov for “Nordsjøturnuser” (12 timers vakter), dvs fjerning av arbeidstakernes/ tillitsvalgtes faglige rettigheter knyttet helse, miljø og sikkerhet preger mange medieoppslag rundt i landet om dagen. Hensynet til brukerne og brukernes behov brukes som et av flere argumenter for en slik utvikling. Dersom arbeidstakeren ikke godtar ovennevnte, “trues” det med lave stillingsbrøker, økte kostnader som ut over brukerne, eller outsourcing til vikar- og bemanningsbyråer m.v.

Hva er en “Nordsjøturnus”?
“Nordsjøturnus” oppsto som en følge av at det går lite med transport til og fra oljeboreplattformene i Nordsjøen. Ordningen innebærer at arbeidstakeren arbeider 12 timer på og 12 timer fri. Så er det slik at når arbeidstakeren har fri, så er det lite annet å ta seg til enn å slappe av, sove, spise i kantine, eventuelt trimme, se på TV o.l.
Hadde en arbeidstaker hatt 12 timers vakt på land, ville vedkommende hatt husarbeid, hagearbeid, omsorgsoppgaver, familieoppgaver, arbeid i organisasjoner osv osv når vedkommende kommer hjem fra en 12 timers vakt.
Derfor er det ikke helt relevant å sammenligne totalbelastningene på arbeidstaker på “Nordsjøturnus” og en turnus på land med 12 timers vakter.

Når viktige oppgaver svikter!
Avisen Gudbrandsdølen Dagningen (07.04) omtalte at da det ble søkt om dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven til å godta 24 timers vakter, sa Fagforbundet (LO-forbund) nei, med den konsekvens at en person meldte seg over til Delta (YS-organisasjon) – fordi de sier angivelig sier ja til slike ordninger. Det virker merkelig at Delta i dette tilfellet går inn - og langt på vei overtar arbeidsgivers ansvar for at arbeidstidens lengde? Og det er tragisk at fagforeninger ikke opptrer samlet i slike spørsmål – slikt undergraver jo alle opparbeidede faglige rettigheter – for alle!

Det man er vitne til i ovennevnte sak, får meg til å minne meg om Fremskrittspartiets tidligere leder – Carl I Hagen – på 80-tallet. Den gangen var arbeidsledigheten høy, og det var før LO tok et nasjonalt ansvar med “solidaritetsalternativet” for å få arbeidsledigheten ned (hvor arbeidstakere avsto fra høye lønnskrav i bytte med økt sysselsetting). Da fremmet Fremskrittspartiet – ved Carl I. Hagen – som et mottrekk til LOs linje, at arbeidstakere skulle begynne å underby hverandre lønn (anbud) for å få seg jobb.
I ovennevnte tilfelle – opplever jeg at Delta (YS) langt på vei står på arbeidsgivernes side, og i tillegg underbyr på arbeidstakernes sikkerhetsgaranti i forhold til helse, miljø og sikkerhet – for å kapre nye medlemmer.

Arbeidsgivers ansvar er ufravikelig og kan ikke delegeres!
Tar de som tillater lange vakter samfunnsansvaret både økonomisk og medisinsk for arbeidstakere som risikerer å bli utslitt og arbeidsufør som en konsekvens av vakter langt utover hva lovgiver har ment er grensen for lovlig arbeidstid?
Selvsagt ikke - mitt poeng i denne sammenheng -er at lange vakter er et samfunnsanliggende også.

Helse, miljø og sikkerhet – inklusive lengden og organiseringen av arbeidet – er et arbeidsgiveransvar!
Det er slik at arbeidsgiveransvaret kan ikke delegeres – det er ufravikelig! Det er arbeidsgivers ufravikelige plikt å skape helsefremmende arbeidsplasser, sikre sysselsettings-muligheter for alle, og sikre at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger, eller forhold som går ut over helse, miljø og sikkerhet i arbeidsforholdet.

Noen trenger å bli beskyttet mot seg selv!
De med lang pendlervei, eller har spesielle sosial forhold å ta hensyn til, har ofte et ønske om å kunne ha lengre fri hjemme. Men sett ut fra et helse- og sikkerhetssynspunkt, er det ikke gitt at det nødvendigvis er noen gunstig ordning for arbeidstakeren.

Et annet fenomen, er at gjestearbeidere fra utlandet brukes nå som et argument for lange arbeidsdager, slik at de kan få lengre fri til å reise hjem. Underforstått, fordi at det kommer utenlandsk arbeidskraft og arbeider i Norge, så skal alle norske skift- og turnusarbeidere underlegges turnusordninger tilpasset gjestearbeidernes behov – og som statistisk vil føre til kraftig forringelse av helse, miljø og sikkerhetsfaktorer i forhold til egen helse og velferd. Dvs en politikk som strider mot all forskning om helsemessig risiko.

Det er også mange som jobber mye overtid, og er glad i lange vakter – for ved behov for overtid – så utløser det ekstra mange timer og dermed overtidskroner. Det er åpenbart noen som tror at “bare man får penger” for arbeidet man utfører, så oppveier det helsemessig risiko og helsemessige konsekvenser!
Det er åpenbart noen som også trenger å bli beskyttet mot seg selv!

Min opplevelse, er at mange av de som gjennom mange år har gått på lange vakter – dvs lange vakter som krever dispensasjon fra lovverket, som dermed utløser mye fri – har en bijobb ved siden av. Hver gang det er snakk om å følge arbeidstiden etter Arbeidsmiljøloven, så skriker disse som oftest høyest mot å endre arbeidstiden i medhold av loven. Antakeligvis har mange lagt seg til et forbruk, lån/ gjeld – som har gjort disse arbeidstakerne avhengig av å ha bijobber. Det er ikke uvanlig at disse arbeidstakerne etter en tid også “møter veggen” (som det heter).

Det er selvsagt hyggelig at folk har stå på vilje, og liker å ta i et tak. Mitt poeng er at det må være en balanse mellom hva lovgiver mener er riktig arbeidstid for den enkelte – og hva helsemessig forskning sier, og hva som faktisk praktiseres ute. Det er et felles ansvar etter mitt syn.

En argumentasjon som ikke henger på greip!
Når kommuner og institusjoner på den ene siden er storforbrukere av arbeidstakere på lave stillingsbrøker, og på den andre siden krever adgang til å beordre 12 og 24 timer vakter for å få systemet til å fungere, da skal det ikke mye fantasi til for skjønne at det er noe fundamentalt galt med organiseringen av arbeidet i slike virksomheter – eller kanskje mangel på sådan!

For ikke lenge siden snakket jeg med en arbeidstaker som hevdet å ha 3 arbeidskontrakter med en og samme arbeidsgiver. Likevel hadde ikke vedkommende mer enn rundt 65 % stilling til sammen på de 3 arbeidskontraktene, men vedkommende hevdet å jobbe tilsvarende 140 % stilling pga forhold som høyt sykefravær, lav grunnbemanning og stor gjennomtrekk m.v. ved virksomheten. Jeg vil tro at det koster arbeidsgivere en god del å administrere mange – fremfor få – (deltids)kontrakter også, ved siden av at det ikke å satse på en helhetlig personalpolitikk og godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere – ofte kan ha en høy pris!

Kvinner mot kvinner?
Helse- og omsorgsyrker er ofte overrepresentert av kvinnelige ledere og mellomledere. På den ene siden kjemper (helt berettiget) kvinner for likelønn og et likestilt arbeidsliv. På den andre siden sitter kvinnelige ledere ofte og tildeler sine medsøstre lave stillingsbrøker (dvs ei lønn som ikke er til å leve av), “Adecco-arbeidsforhold”, førtidspensjonerer eldre arbeidstakere samtidig som de tar inn arbeidstakere fra vikarbyråer osv.
Det som forundrer meg, er å være vitne til alle de tilfellene hvor det er kvinnedominert ledelse, hvor det samtidig er mange kvinner i lave stillingsbrøker, ugunstige arbeidstidsordninger, mye bruk av innleid arbeidskraft osv. Er dette også en slags kvinne mot kvinne kamp?

Mitt poeng er likelønn og likeverd, også handler om like muligheter til arbeidstid – uavhengig av kjønn. Vi har alle et felles ansvar for å få til akkurat det!

Skift- og turnusarbeidere er tapere på helsestatistikkene
Arbeidstakere på skift- og turnusarbeid topper alle statistikker på negativ helse – derfor burde arbeidsgivers ansvar handle om å forebygge helseskader – ikke å forverre dem!

Skift- og turnusarbeidere et ofte utslitt i tidlig alder. Gjennomsnittlig fratreden fra arbeidslivet ligger på ca 55 år for disse, for arbeidstakere innen helse- og omsorg ligger tilsvarende tall på ca 53 år statistisk sett. Det skjer, samtidig som at det forventes at arbeidstakere generelt skal stå i jobb til ca fylte 70 år (eller mer). Bør det ikke da ringe noen klokker blant de som mener at skift- og turnusordningene skal gjøres ennå mer belastende?

Det betyr at skift og turnusarbeid har en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til uførepensjonering, sykefravær, førtidspensjonering, rehabilitering mv. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og det presset som er mot samfunnets velferdsordninger i betydning forringelse av stønadsordninger, bør trolig tilsi en mer restriktiv praktisering av arbeidstidsbestemmelsene enn hva tilfellet er i dag?

Skift- og turnusarbeidere topper alle statistikker over skilsmisse og samlivsbrudd. Det kan ha en sammenheng med at belastningene blir for store i forhold til hjem og barn – samtidig som man arbeider skift- og turnus. Belastningene blir ofte ekstra stor for den foreldren som ikke jobber skift- og turnus.
Videre topper skift- og turnusarbeidere alle statistikker på forhold som; redusert levealder, utvikle mage- og tarmsykdommer, søvnproblemer og lettere psykiske lidelser (hører gjerne sammen), hjerte- og karsykdommer (50 % høyere risiko), forplantningsskader (ofte lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, økt abortrisiko), risikogruppe og overhyppighet når det gjelder utvikling av ulike kreftsykdommer (blant annet er det påvist høy risiko for brystkreft hos kvinner).

Nedsatt reaksjonsevne
Forhold som konsentrasjons- og reaksjonsevne reduseres ved betydelig ved lange vakter og arbeid på natt, og dermed øker uhellsrisikoen.
Skift- og turnusarbeidere på vei til/ fra jobb er oftere involvert i trafikkuhell enn andre grupper viser statistikker. Denne risikoen øker ved lange og anstrengende vakter. Trygg Trafikk mener eksempelvis at dersom en sjåfør kjører 8 timer i strekk, nedsettes reaksjonsevnen tilsvarende som om man hadde 1 promille alkoholprosent i blodet.

Lovgiver har ment noe!
Det er ikke for ingenting at lovgiver i utgangspunktet har vedtatt et generelt forbud mot nattarbeid i Arbeidsmiljøloven, og at dagsverkenes normallengde har fått en maksimaltid på ni timer. Det er i samsvar med forskningen og helsemessig risiko ved nattarbeid og lange dagsverk! Det er derfor forunderlig at arbeidsgivere og enkelte arbeidstakere bruker kreftene sine på å gjøre arbeidssituasjonen verre for skift- og turnusarbeidere – fremfor på tilrettelegging og forebygging! All forskning de siste 50-60 årene viser entydig negative kurver på helse for nevnte arbeidstakergrupper. Man hopper ikke bukk over slik kunnskap og viten om konsekvenser ved skift- og turnusarbeid (unntaket er YS-organisasjonen Delta)!

Hvor mange småbarnsforeldre kan ha 24 timers vakter? Hvilken kvalitet får en bruker av en person som har vært vakt i opptil 24 timer? Dersom en arbeidstaker har en “dårlig dag”, har omsorgstrengende/ kunden noen kvalitativ god opplevelse av arbeidstakeren da på 12 til 24 timers vakt? Hvilken risiko løper man mht til medisinering og arbeid som krever høy grad av aktpågivenhet og konsentrasjon dersom man øker vaktene fra 12 til 24 timer. Det er denne form for spørsmål arbeidsgivere bør stille seg – om de ønsker å ta arbeidsgiveransvaret sitt på alvor, noe de for øvrig er betalt for!

I det store og det hele dreier dette seg om; Hva slags arbeidsliv, lønns- og personalpolitikk ønsker vi fremtiden?