Hvorfor feier vi 1. mai?

Det fleste vil sikkert svare at det er arbeidstakernes frihetsdag, og det er riktig – men hva er historiske bakgrunnen? Hvorfor ble denne dagen valgt? Er historikken og forståelsen i ferd med å gå i glemmeboka?

Under begrepene “fleksibilitet, moderne og frihet”, hva angår arbeidstid og normalarbeidsdag, beveger samfunnsutviklingen seg sakte men sikkert i retning av det som var situasjonen for arbeidstakere på 1800-tallet.

På midten av 1800-tallet – var arbeidstiden på fra 13 til 16 timers arbeidsdag, og det var 6 dagers arbeidsuke, og ingen ferie for arbeidstakerne. De som hadde arbeidsfolk i sin tjeneste utnyttet arbeidskraften maksimalt på arbeidstid – i det lå det fortjenester. Kampen om retten til 8 timers arbeidsdag for arbeidstakere ble innført først i 1919, ved siden av retten til en ukes ferie.


Stemmeretten
Lønningene var lave, det var mye sult og fattigdom. Det resulterte i at fagforeninger etter hvert ble dannet. Den første fagforeningen i Norge så dagens lys i Drammen i 1848.

Kravene fagbevegelsen kjempet for var stemmerett for arbeidstakere, frihandel og allmueskole. I tillegg gav de ut avisen Arbeider-Foreningernes Blad - for å kunne spre sitt budskap. Bevegelsen oppnådde på denne tiden bortimot 30 000 medlemmer. (Menn fikk stemmerett i 1898 og kvinner i 1913).

Fremveksten av fagbevegelsen var ikke enkel. Pioneren Marcus Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene, som startet i Frankrike i 1848, og startet arbeidet med å danne foreninger i Norge.

Pionerarbeid
Arbeidstakerne hadde på denne tiden ikke “frihet” til å danne fagforeninger. For at vi skulle oppnå den friheten, måtte noen betale for den. Fagforeninger ble ansett for å være “en forbrytelse mot statens sikkerhet” av borgerskapet.

Marcus Thrane måtte sone 8 år i fengsel for sitt pionerarbeid, på rettigheter som vi tar som en selvfølge i dag, hvorav 4 år i tukthus under helt forferdelige forhold. Slik utartet “friheten” seg for arbeidstakere på den tiden. I alt 127 personer fikk dom for forbrytelser mot statens sikkerhet knyttet til Thranebevegelsen.

Arbeidsmiljøloven
I 1889 gjennomførte organisasjonen America Federasjon of Labour en generalstreik i USA for retten til 8 timers arbeidsdag. Det utløste at fra 1890, på Den internasjonale arbeiderkongressen, ble 1. mai stiftet som arbeidstakernes kampdag. 1. mai ble innført som kampdag i Norge fra 1899. Fra 1947 ble dagen omgjort til høytidsdag gjennom det faglig politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. De borgerlige partiene forsøkte å fjerne 1. mai som fridag under Bondevik I-regjeringen (1997 – 2001).

I 2001 til 2005 gikk Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti – med Fremskrittspartiet som støtteparti), i gang med å få plass en ny Arbeidsmiljølov. Den ble vedtatt i juni 2005. Den inneholdt blant annet bestemmelser om svekket stillingsvern og nedbygging av faglige rettigheter for arbeidstakere, samt en rasering av arbeidstidskapittelet. Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov åpnet opp for inntil 13 timers arbeidsdager – uten overtid (hvilket betyr billigere arbeidskraft for de som har folk i arbeid). Loven ble aldri satt ut i livet takket være at vi fikk regjeringsskifte i 2005 (Stoltenberg II-regjeringen) – og takket være innsatsen fra LOs medlemmer i forbindelse med valgkampen som bidro til den seieren.

Døgnåpent
I de seneste årene har mange tjenesteytende virksomheter blitt døgnåpne, med langåpne lørdager, og på turiststeder har vi fått søndagsåpne butikker. På toppen av det er det et krav fra arbeidsgiversiden om at vi skal ha et mer døgnåpent samfunn. De endringene mener arbeidsgiverne at skal skje gjennom “fleksibilitet” på arbeidstid hos arbeidstakere - for at de som har fri skal få flere “valgmuligheter og økt frihet” på sin fritid. Endringene skal skje uten at det skal koste arbeidsgiverne noe. (Tidligere var åpningstidene i butikkene normalt fra 09 – 17.00 på hverdager, og 09 – 13.00 på lørdager. Det var bare i virksomheter hvor “arbeidets art” gjorde det nødvendig, at driften pågikk døgnet rundt).

1850-tallets tilstander
Ved valget i 2009, gikk Fremskrittspartiet og Høyre til valg på at dersom de kommer til makten, vil de innføre den Arbeidsmiljøloven de vedtok i 2005 – og som pr dato er skrinlagt. Om den loven i fremtiden skulle bli satt ut i livet – eller at dagens lov tilsvarende innhold - vil det være et tilbakeskritt for arbeidstakere i retning av 1850-tallets tilstander hva angår arbeidstid – med inntil 13 timers arbeidsdager (uten overtid).

På 1850-tallet hadde de fleste arbeidstakere tid sammen med familien på søndager (52 dager). Det paradoksale er at innføres det et døgnåpent samfunn med tilhørende skiftordninger – så nærmer mange arbeidstakere seg et status quo på 1850-tallets hva angår fritid sammen med familien – ferien inklusiv. I tilfelle vil fagforeningenes kamp ha vært forgjeves. Er det slik vi vil ha det?

Man kan derfor fastslå at 1. mai har den samme berettigelsen for retten til 8 timers arbeidsdag i dag som i 1889! 1. mai handler om hva slags arbeidsliv vi skal ha i fremtiden! Vi må derfor slå ring om arbeidstakernes frihetsdag! Vi må kjempe i lag med de partiene som “arbeider med oss arbeidstakere – og ikke mot oss”!

1. mai er vår dag! 1. mai er en dag vi arbeidstakere kan være virkelig stolt av!

Gratulerer med dagen!