Er erstatningssummene for justismord rettferdige?

Det avdekkes stadig flere justismord i Norge, og det er trolig på ”en smule av toppen på et isfjell” som blir avdekket er min påstand. Rettssikkerheten er ikke på fallende stor! Bevis på at så er tilfelle, får vi for hver sak som blir avdekket hvor det er blitt begått justismord.

Mange saker kommer ikke opp med krav om gjenopptakelse, for har man vært i en rettssak (rettssal) en gang, så blir de fleste så skuffet, og påkjenningene blir så store, at man lar være å kreve sin rett etter loven i en ren overlevelsesstrategi. De fleste tror – før de kommer i retten første gang - at i retten råder lov og rett, og at rettssikkerheten og rettferdigheten settes i høysete. I tillegg tror de fleste at alt som blir lagt frem i retten av påstander, bevis og dokumentasjon blir tatt hensyn til ved domsavsigelse. Slik er det ikke!

Så lenge det ikke skrives stenografiske rettsreferater og/ eller at samtalene blir tatt opp audiovisuelt, så kan dommerne sitte på bakrommet å sile opplysninger tilpasset den konklusjonen som dommerne mener er den subjektive riktige. Og i dette bilder råder ofte forhold som klassejus, brorskapsbånd i brorskapsklubber, kjønn, ved siden av bruk ”sakkyndige” – som ofte benytter anonyme kilder, oppdiktede postulater osv.

For mange, ender opp som en Jarle Brakstad uttrykte det i VG den 18.04 i tilknytning til kritikken mot dommer Tor Holger Bertelsen i Bergen. Brakstad uttrykte seg slik; ”Jeg kommer aldri til å sette mine ben i retten igjen”. Brakstad uttaler videre at ”jeg har vært lite i retten, men den oppførselen som jeg og min kone så, kan ikke ha vært normal. Det var kjefting og smelling og liten kontroll”.
Dessverre er det ofte normaltilstanden!


Trangere nåløye
Min opplevelse, er at ”nåløyet” blir stadig trangere for å få tatt opp igjen saker i gjenopptakelseskommisjonen, parallelt med at jeg opplever at erstatningssummene blir stadig lavere. Er det tilfeldig?

En sammenligning
I 1994 ble Per Liland tildelt 13 740 000 kroner i det som til da har vært det største erstatnings og oppreisningsbeløpet i Norge.

I 2008 fikk boet til Fritz Moen 16 millioner i oppreisning. Statsadvokaten hadde innstilt på en oppreisningssum på 22 mill kromer

I 2011 får Åge Vidar Fjell en oppreisningssum på bare 10 millioner kroner.
Jeg reagerer på at Åge Vidar Fjell bare får 10 millioner.

Statens sivilrettsforvaltning foreslo i 2010 en oppreisning på 8 millioner kroner. Kravet fra Åge Vidar Fjell sine forsvarere lå på 18 millioner, og 1,2 mill kroner til dekking av utgifter.

Mitt poeng er at slik oppreisningssaken til Åge Vidar Fjell står i dag – så er det åpenbart ikke likhet for loven – heller ikke når det gjelder erstatningsbeløp! Har rettssystemet avslørt sin egen utilstrekkelighet nok en gang?