Ikke rør Arbeidsmiljøloven!

Fremskrittspartiet og Høyre vil ha endret Arbeidsmiljøloven – går det frem i Dagsavisen den 31.03.2011.

Noen sitater fra Dagsavisens artikkel;
Terje Røe Isaksen (Høyre) hevder at Arbeidsmiljøloven er ”rigid og gammeldags”.
Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) hevder at Arbeidsmiljøloven er ”mer et hinder enn hjelpemiddel for arbeidstakerne”.
Eli Moe-Helgesen hevder at ”loven passer ikke det moderne arbeidsliv”.
Michael Tetzchner (Høyre) mener at ”Adecco-saken viser at flere vil jobbe mer”.
Hva baserer de sine påstander på?

Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor endre Arbeidsmiljøloven slik at;
- Det skal bli tillatt å jobbe mer overtid i perioder
- Tillate ”nordsjøturnuser” som kan fremforhandles lokalt
- Mer fleksibel gjennomsnittsberegning av arbeidstid
- Vurdere om flere skal få muligheten til å ha fleksible arbeidstider som ledere og mellomledere.

Hva slags forskning, kunnskap, dokumentasjon og holdninger ligger det bak disse utspillene til Fremskrittspartiet og Høyre som rettferdiggjør et slikt syn?

Kommentar;
Terje Røe Isaksen (Høyre) og Eli Moe-Helgesen gjør her et dårlig forsøk på å omdefinere ordet ”moderne” – og det gjenspeiler en total historieløshet på hvordan arbeidslivet har utviklet seg de siste 130 årene – som sikkert er en bevisst strategi.

På midten av 1880-tallet startet for alvor kampen om 8 timers arbeidsdag – ikke bare i Norge – men rundt om i verden. Den gangen var normalarbeidsdagen på 13 til 16 timers arbeidsdag.
I 1889 ble det gjennomført en generalstreik i USA for retten til 8 timers arbeidsdag. Året etter ble 1. mai proklamert til arbeidstakernes frihetsdag og kampdag - for gjennomføring av reformer. Kampen sto om retten til 8 timers arbeidsdag. Det skulle gå mange år før arbeidstakerne nådde målet i 8 timers arbeidsdag i Norge – den kom først i 1919. En rettighet som Fremskrittspartiet og Høyre vil rive ned ”over natten” om de får makt.

Den 06.06. 2005, behandlet og vedtok Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti – med Fremskrittspartiet som støttespiller og garantist) en ny Arbeidsmiljølov. Den åpnet for 13 timers arbeidsdag – uten overtidsbetaling - og en kraftig oppmyking av arbeidstidskapitelet i Arbeidsmiljøloven, samt en radikal svekkelse av stillingsvernet mv for arbeidstakere (først og fremst for arbeidstakere i arbeid som normalt rekrutteres blant de med midlere/ lavere kompetanse og lønn). Den loven ble heldigvis aldri satt ut i livet – fordi Bondevik II-regjeringen fikk avløsning i 2005, og Stoltenberg II-regjeringen reverserte Arbeidsmiljøloven til tilnærmelsesvis den opprinnelige.

Foran Stortingsvalget 2009, gikk Høyre og Fremskrittspartiet ut og flagget at de vil åpne for at arbeidsgivere kunne benytte arbeidstakere inntil 13 timer pr dag – uten overtidsgodtgjørelse om de kom til makten. Heldigvis for norske arbeidstakere kom de ikke til makta – da ville trolig ”Adecco-tilstandene” vært det normale i dagens arbeidsliv.

Det Terje Røe Isaksen (Høyre) og Eli Moe-Helgesen hevder er ”å modernisere” Arbeidsmiljøloven, er med andre ord å føre arbeidstakernes rettstilstand på arbeidstid tilbake til 1880-tallet. Det vil jeg påstå er det motsatte av ”å modernisere”! I mitt vokabular heter det ”tilbakeskritt”!

Når Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) hevder at Arbeidsmiljøloven er ”mer et hinder enn hjelpemiddel for arbeidstakerne”, så kan han umulig ha fått med seg at skift- og turnusarbeidere i snitt er utslitt, og trer ut av arbeidslivet, når de er ca 55 år. Helsearbeidere trer ut av arbeidslivet når de er ca 53 år (i Oslo 52 år) jf en undersøkelse som ble presentert for noen år siden.
Samfunnet forventer at arbeidstakere skal kunne stå i arbeidslivet til ca fylte 70 år – det betyr at skift- og turnusarbeidere i snitt er utslitt 15 år før tiden. Det kan virke som om Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) har mål om slite ut arbeidstakere på en langt tidligere tidspunkt enn dagens – ved å åpne for svekkelse av beskyttelsestiltak ovenfor arbeidstakere.

Arbeidsmiljøloven skal være en ”helsefremmende” lov, den skal forebygge helseskader fysisk og psykisk. Slik bør Arbeidsmiljøloven være også i fremtiden! Det viser seg at skift- og turnusarbeidere er overrepresentert på statistikker over sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmsykdommer, depresjoner mv, samt tidligere død enn de som jobber normalarbeidsdag osv osv). Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) burde derfor – om han ønsker å ta arbeidstakere på alvor – hevde at Arbeidsmiljøloven bør styrkes på den forebyggende siden fremfor å kalle den et ”hinder for arbeidstakerne”!
Men gjennom konkludert atferd over mange år – kan man vel hevde at Fremskrittspartiet har et meget negativt og nedlatende syn på arbeidstakere i grupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere kompetanse og lønn!!! Så man blir jo ikke overrasket over slike utspill!

Michael Tetzchner (Høyre) – som mener at ”Adecco-saken viser at flere vil jobbe mer” – kan umulig ha fått med seg at kraftig underbetaling (sosial dumping) ofte tvinger mange til å måtte jobbe ekstra på luselønn for å oppnå ei lønn som er til å leve av.
Gjennom konkludert atferd over mange år – kan man trygt hevde at ”sosial dumping” på lønns og arbeidsvilkår ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og lønn – er en fanesak for Høyre!!!

Konklusjon;
I Fremskrittspartiet og Høyre finnes det ingen tegn til ”modernisering” – men bare et ønske om å bringe arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og lønn til et status Quo anno 1880-tallet!

Ad Fremskrittspartiet og Høyres lovendringsforslag
Fremskrittspartiets og Høyres lovendringsforslag har følgende virkninger om det skulle bli vedtatt;
- Mer makt overføres fra arbeidstakere over til arbeidsgiverne
- Lengre arbeidsdager, endrede gjennomsnittsberegningsperioder, likestille arbeidstakere med arbeidsgivere mht til arbeidstid mv, vil medføre billigere arbeidskraft for arbeidsgiverne (dvs økonomisk tap for arbeidstakere) – det vi kaller ”sosial dumping”.
- Arbeidstakere vil i praksis bli tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – dvs en gjeninnføring av arbeidstidsordninger som eksisterte blant husmenn fra den gangen husmannsvesenet eksisterte.
- Fagforeningsknusing! Det å overlate til ”lokalt nivå” å avgjøre arbeidstidsspørsmål på avvik viser Adecco-saken til overmål at er livsfarlig. Utidig press og trusler fra arbeidsgivere som utøver skrekkregimer mot arbeidstakere, gjør at ingen tør opponere, eller stå frem når rovdrift og sosial dumping blir en del av hverdagen.

Med Michael Tetzchner (Høyre) sitt utsagn, kan man konkludere at;
- Høyre og Fremskrittspartiet vil gjøre Adecco-tilstander til det normale innenfor arbeidslivet for arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Ønsker norske arbeidstakere det?

Økte fortjenester
Legger man vel dokumentert forskning til grunn for virkningen av dagens arbeidsliv til grunn, og det faktum at Fremskrittspartiet og Høyre (og Venstre og Kristeligfolkeparti) vil forverre presset og mulighetene for ytterligere rovdrift på arbeidstakere gjennom å endre Arbeidsmiljøloven, kan virkningen bli;
- Arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn får oppleve ytterligere sosial dumping (kutt i lønningene)
- Det betyr at arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn må jobbe lengre dager og bli mer utnyttet for å oppnå ei lønn som er til å leve av
- Det kan bety at arbeidstakere blir utslitt og ender opp som uføre langt tidligere enn hva tilfellet er i dag (i snitt ved fylte 55 år pr i dag)
- Markedsliberalistene/ nyliberalistene kutter parallelt i pensjoner – og foreslår kutt i uførepensjoner – så innebærer økt fattigdom, dvs ytterligere økte forskjeller i samfunnet. Ønsker vi det?

Mens for arbeidsgivere betyr ovennevnte;
- Økte fortjenester til eierne gjennom billigere arbeidskraft
- Markedsliberalistene/ nyliberalistene lover skattelette til de rike – som begrunnelse for kutte pensjoner og uføretrygd til arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn = økte fortjenester.
- Markedsliberalistene krever økt internasjonalisering – spesielt bruk av internasjonale revisorfirmaer, trolig fordi dette gir økte muligheter til å føre kapital til hemmelige kontoer i skatteparadiser.

Problemet er EUs tjenestedirektiv!
Det Terje Røe Isaksen (Høyre), Robert Eriksson (Fremskrittspartiet), Eli Moe-Helgesen, Michael Tetzchner (Høyre) og markedsliberalister for øvrig hevder, er ikke annet enn å markedsføre innholdet i EUs tjenestedirektiv/ EUs vikardirektiv m.v. Den er Norge blitt påtvunget gjennom EØS-avtalen.


Hva saken egentlig handler om!
Det saken egentlig handler om er følgende;
- De som ønsker at de nylig avdekkede Adecco-tilstandene – med tilhørende rovdrift på arbeidstakerne og sosial dumping - skal være normaltilstanden for arbeidslivet i Norge – de kan benytte sin stemme på ”samfunnssabotørene” (markedsliberalistene) – i første rekke gjelder det partiene Fremskrittspartiet og Høyre.
- De som ønsker et anstendig, inkluderende, og helsefremmende arbeidsliv for alle arbeidstakere – bruker stemmeseddelen sin på andre kandidater/ partier som står oppreist - med holdninger og ideologi som tjener arbeidstakernes interesser minst like mye som arbeidsgivernes interesser. Det vil si å støtte trepartssamarbeidet (samarbeidet mellom det offentlige, arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden) – som er den største suksessfaktoren for den velstanden vi har i Norge i dag.

Min konklusjon;
Fremskrittspartiet og Høyre kan umulig ha maktet å definere hva ordet ”moderne” egentlig betyr – for deres politikk vil medføre det stikk motsatte!