Casino-partiet Fremskrittspartiet!

Casino-partiet Fremskrittspartiet!

”Du kan forandre samfunnet” er slagordet til Fremskrittspartiet i denne valgkampen. Men ”forandring” til hva? Det forteller Fremskrittspartiet (som vanlig) ingenting om – det spilles på nysgjerrighet på det ukjente. Men her er en liten smakebit av Fremskrittspartiets politikk!

Carl I Hagen, tidligere leder i Fremskrittspartiet, og ordførerkandidat for Oslo Fremskrittspartiet, har i valgkampen åpnet for at Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for casino-spill. Hadde han ennå stoppet der med casinospill – det er langt verre at Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen i tillegg vil spille casino med norske arbeidstakere og norske arbeidsplasser!

Den 10. juni i år sier Carl I Hagen i en artikkel i Aftensposten, at løsningen på utbyggingen av offentlige utbyggingsprosjekter er å bruke 50 milliarder ekstra av oljefondet til slike formål.
Fremskrittspartiet mener med andre ord at landets skal bygges med fremtidige generasjoner av pensjoner.

Så vil Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen at anbudet skal gå til internasjonale selskaper, og hvor det i anbudsdokumentene skal kreves at utenlandske arbeidstakerne jobber 12 timers arbeidsdager – inklusive lørdager og søndager.
Fremskrittspartiet vil med andre ord gå i bresjen for det som etter norsk lov er arbeidsmiljøkriminalitet, og en rovdrift på arbeidstakere - - uten å tenke på de helsemessige konsekvensene av slike overbelastende arbeidstidsordninger på sikt.

I tillegg vil Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen at lønningene skal utbetales i arbeidstakernes hjemland, basert på hjemlandets tariffer/ lønninger – for at det ikke skal skape press i norsk innenlandsøkonomi.
Fremskrittspartiet vil - i strid med norske og internasjonale lover og avtaler – drive sosial dumping!

Å benytte 50 mrd av oljefondet årlig betyr at det blir dårlig med pensjoner til kommende generasjoner pensjonister. For denne måten å disponere midlene på som Fremskrittspartiet foreslår, bidrar ikke til å understøtte velferdssamfunnet i form av skatter og avgifter til blant annet å dekke pensjoner, arbeidsledighetstrygder mv, mv.

Eldrebyrådet i Oslo, Cecilie Brein, sa til Dagens Næringsliv i sommer at hun ønsker å selge ¼ av kommunale sykehjemmene – deretter ønsker hun å selge flere.

”Vi selger ikke for å bli kvitt sykehjemmene, men for at private skal eie og vedlikeholde byggene, mens kommunen står som leietaker og fortsatt finansierer omsorgen”, er Fremskrittspartiets budskap. ”Dette gir jo aktørene svært langsiktige, gode leieavtaler – kommunen er jo en stabil aktør, som ikke kan gå konkurs” heter det videre. Så sies det at ”Dette er en vinn-vinn-situasjon – utførerkompetansen kan være bedre hos private”.

Dette kan bli en meget dyre omsorgstjenester for skattebetalerne. Fremskrittspartiet har jo bygd Midtåsenhjemmet omsorgssenter gjennom et offentlig privat samarbeid (OPS). Jf kommunerevisjonen, ville kommunen spart 100 mill kroner på dette prosjektet om kommunen hadde bygd og driftet hjemmet selv (2007-tall) fremfor på OPS-finansiering. Slik misbruker Fremskrittspartiet (og Høyre) skattebetalernes penger for å berike de rike!

Fremskrittspartiets politikk på ovennevnte betyr i klartekst;
- Norske arbeidstakere skal gjøres arbeidsledige – mens utenlandsk arbeidskraft skal ta over jobbene på ei lønn som ikke er til å leve av her i Norge!
- Fremskrittspartiet lar alle sine forslag gå ut over arbeidstakere som normalt rekrutteres av de med midlere/ lavere kompetanse og lønn. Fremskrittspartiets fremmer på denne måten et ekstremt klassesamfunn, og hvor utenlandsk arbeidskraft lønnsmessig defineres til en underklasse.
- Fremskrittspartiet har dermed bevist at de IKKE er ”et parti for folk flest” – i hvert fall ikke for majoriteten av befolkningen - som er arbeidstakere/ lønnsmottakere.

Hva slags lønns- og arbeidsvilkår arbeidstakere skal ha, og hva slags samfunn vi skal ha – det kan arbeidstakere være med på å avgjøre ved å benytte stemmeseddelen den 12. september 2011.

Mange kommunale og fylkeskommunale medarbeidere skal velge ny arbeidsgiver i sine kommuner og fylkeskommuner. Vi andre velgere, skal velge politikere – hvis politikk og holdninger – i stor grad selges inn som beslutningsgrunnlag for regjering og Storting.
Kommune- og fylkestingsvalg er meget viktige valg for samfunnsutviklingen og velferdsordningene, samt for utviklingen av det norske arbeidsliv. Det bør alle arbeidstakere og de som er avhengige av samfunnets støtteordninger merke seg.

Godt valg!