Virkeligheten innhenter Fremskrittspartistyrte kommuner!

Alice i Eventyrland stod ved ett veikryss med mange muligheter og sa; «jeg vet ikke hvor jeg skal – så da går jeg dit».

Dette er et illustrerende utsagn som passer til Fremskrittspartiets politikk – eller det som vi kaller for «værhanepolitikk»!

I en oversikt fra kommunaldepartementets «ROBEK-kiste» viser det seg at hele 30 % av Fremskrittspartistyrte har en totalt skakkjørt økonomi, og er i da underlagt statlig kontroll av budsjetter, nye låneopptak og leieavtaler. Fremskrittspartistyrte kommuner viser deg å ha dårligst kontroll med økonomien – i dermed må settes under statlig administrasjon.
Det er resultatet av Fremskrittspartiets markedsliberalisme!

Det som kjennetegner Fremskrittspartiets politikk er;
På den ene siden;
- Valgløfter til alt og alle (etter værhaneprinsippet) – Fremskrittspartiets pengekasse fremstår som utømmelig!

På den andre siden;
- Skattelettelser (først og fremst til de rikeste – dvs de som gir private valgkampbidrag)
- Avgiftslettelser
- Salg/ privatisering av offentlige eiendommer, virksomheter og verdier – til sumpingpriser, dvs utsalg av lønnsomme offentlige inntektskilder som bidrar til å sikre god offentlige velferd
- For å skjule gjeld, fremdrives prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS), hvor private gis i oppdrag å finansiere og drifte offentlig infrastruktur til «blodpriser», og hvor fremtidige skattebetalere må kjøpe tilbake investeringene (dvs et system som forgjelder kommende generasjoner skattebetalere – hvor vi lever på forskudd). OPS er en form for avbetalingssystem.

Problemet og realiteten er at Fremskrittspartiet har ikke mer penger enn andre partier å forvalte. Resultatet blir da et valg mellom brutte løfter – eller kjøre på låneopptak/ budsjettunderskudd.

Denne form for politikk som Fremskrittspartiet bedriver, har man sett hva kan føre til i land som Island, USA, Hellas, Irland, Spania, Portugal, Italia m.fl! Denne politikken generer den ene finans- og gjeldskrisen etter den andre – arbeidsledigheten stiger – og hvor arbeidstakere og de som er avhengig av offentlige stønader må betale prisen.

Lærdommen fra ROBEK-lista, er at Fremskrittspartikommunene fremstår som Norges svar på samme økonomiske politikken som den finans- og gjeldskriselammende land har! Eller sagt på en annen måte. Fremskrittspartipolitikk er for dem som «ikke hvor de skal – så da går jeg gjør de samme feilene om og om igjen» – uten å lære av feilene.

Har vi råd til å gi slik total feilslått politikk flere sjanser?