Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug svikter sin politikergjerning!

Velgerpåvirkning er en del av valgkampen! Noen ganger kan slik påvirkning gå riktig galt/ virke avslørende – og det viser et oppslag i Dagbladet (05.09) med all tydelighet. Oppslaget beskriver med all tydelighet på hvilken måte Fremskrittspartiet og Høyre styrer Oslo på, og hvordan – spesielt Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug (helsebyråd) svikter sin politikergjerning.

Bestillingsverk
Oslo kommune bestilte Analyse Kaupang til å foreta en «Vurdering av effekter ved innføring av private leverandører i hjemmetjenesten».

En generell betraktning;
Er det noen – som noen gang – i denne type saker, har opplevd at et konsulentbyrå, granskningskommisjon, eller sakkyndig utvalg har fremmet andre synspunkter enn det de er bedt om fra oppdragsgiver – og standpunkter de er betalt for å fremme? Det har aldri jeg opplevd!

For denne type konsulentoppdrag handler det om «å snakke systemet etter munnen», og hvor slik velvillighet vil legge muligheter til å få nye oppdrag - fra samme oppdragsgiver er meget stor (og det overordnende målet med standpunktene).

Når brukere av tjenester brukes i et råttent spill
I Dagbladets presentasjon av rapporten fra Analyse Kaupang, er det intervjuet en bruker til å underbygge påstanden om «at eldreomsorgen i Oslo blir bedre med private aktører».

Denne brukeren uttaler at «jeg har det ti ganger bedre enn før». Den samme brukeren har tidligere hatt kommunal hjemmehjelp igjennom Oslo kommune, men har nå valgt et privat firma. Brukeren uttaler videre at «nå får jeg hjelpen jeg trenger, og de kommer tidsnok. Før kom de når de ville, uten forvarsel».

Artikkelen konkluderer med at «det er et overgrep å fjerne den hjelpa folk føler seg trygg med», et standpunkt som alle bør være enige i.

Det er en meget gledelig at denne intervjuede brukeren har fått en tilfredsstillende hjelp i dag og føler seg trygg med den hjelpen vedkommende får. Men saken viser med all tydelighet at velgerne har valgt feil politiske ledere – dvs politikere som svikter eget ansvar og oppgave - for på denne måte å åpne for å gi private, grådige spekulanter et handlingsrom og et sugerør i offentlige pengekasser.

Underforstått kan det bety at brukere av offentlige tilbud «ikke får hjelpen de trenger, og at de ikke kommer tidsnok. DVS at de kommer når de vil, og uten forvarsel».

Da er det politikernes ansvar å rydde opp og gi det offentlige tilbudet den standarden som er nødvendig for at brukerne skal være fornøyde. Og ikke gjøre slik jeg oppfatter Fremskrittspartiets helsebyråd, Sylvi Listhaug – som virker fornøyd over å ha mislykkes med egen dømmekraft og politikergjerning mht på standarden på offentlige helse- og omsorgstilbud.

Politikere som svikter sin politikergjerning
Dersom det skulle vise seg Analyse Kaupang sine analyser har en hvis grad av sannhetsgehalt i seg – så viser det med all tydelighet at Sylvi Listhaug er totalt uegnet til å være helsebyråd, og hvor hennes gjerning bærer preg av totalt sviktende lederskap og dømmekraft.

En politikers oppgave er å forvalte offentlige penger og ressurser på en mest mulig optimal måte i fellesskapets interesser! Det innebærer å stille krav til egne (offentlige) ansatte og de tilbudene som gis – og legge til rette for det.

Når helsebyråden fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, forvalter et system som gir brukere opplevelsen at ««nå får jeg hjelpen jeg trenger, og de kommer tidsnok» når man velger private, og en opplevelse av at «før kom de når de ville, uten forvarsel når man velger offentlige tilbud», og uten å gripe inn eller gjøre noen forbedringer - da forteller det om det jeg vil påstå er en grov offentlig tjenesteforsømmelse og sviktende dømmekraft på vervet man er tildelt som politikere.

Saken viser med all tydelighet at for Fremskrittspartiet er det overordnede mål å privatisere og gi spekulanter tykke sugerør i de offentlige kassene (fellesskapets midler), og at det er underordnet hvordan brukere av offentlig tjenester har det/ opplever tilbudet.

Det er også en form for «overgrep» å bruke fellesskapets midler på utbyttepolitikk til private – fremfor på å heve standarden og innholdet på offentlige tjenester.