Finansskatt og annen skatt!

Det er en stor skam at det ikke er blitt innført finansskatt på finanstransaksjoner i Norge tidligere, spesielt med tanke på de mange uløste oppgavene vi har i Norge innen for velferdsoppgaver, tiltak mot fattigdommen i Norge, og utbygging/ vedlikehold av infrastruktur.

LO-leder, Roar Flåthen, tok for en tid tilbake til orde for å innføre en slik ordning – det forslaget er så langt ikke fulgt opp.
Norge er blitt et paradis for rike folk, svart økonomi, og de som ønsker økte forskjeller i befolkningen. Det er flott at LO tar samfunnsansvar og grep om løsninger for samfunnsfellesskapet. Finansskatt er et slikt tiltak.

Under årets valgkamp, holdt skattelettepartiene Fremskrittspartiet og Høyre tett om at de vil innføre skatte- og avgiftslette over alt der de har makt – noe som vil medføre økt offentlig fattigdom og reduserte offentlige velferdsordninger – dersom skatte- og avgiftsletteforslag blir realisert. Trolig er fravær av virkningene av skatte- og avgiftslettedebatten en av årsakene til at Norge går dramatisk i retning av Høyre etter siste valg.


EU innfører finansskatt
Finanskrisene og gjeldskrisene i EU, og faren for euro-systemets fall – har medført at EU har tatt til orde for å innføre finansskatt. Men EU – som styres av politikk tilsvarende Fremskrittsparti/ Høyre i Norge – vil at pengene som tas inn på finansskatt skal gå til å støtte i de landene som er i økonomisk uføre for tiden. Det vil si et system/ regime som trolig vil sørge for at finansskatten med all sannsynlighet tilbakeføres den rike eliten i disse landene. Et ganske utrolig forslag tatt i betraktning at det er den rike eliten (markedsliberalistene) som selv har skapt både finans- og gjeldskrisene!

Euro-LO vil ta et samfunns- og fellesskapsansvar, og har fremsatt krav om at pengene som kommer inn på finansskatten skal anvendes til å skaffe nye arbeidsplasser, og søke å få bukt med den enorme arbeidsledigheten som finnes i flere av EU-landene. Et ansvarlig og meget godt forslag!

I følge VG (18.09) skal den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble ha uttalt under EUs finansministermøte denne helgen at ”innen høsten er over skal vi ha fått på plass en skatt på finansielle transaksjoner” (uttalt til avisen Bild am Sonntag).
USAs finansminister Timothy Geithner, som er deltaker på samme møte, skal ha gitt klart uttrykk for at USA ikke vil gå med på en global finansskatt. Ikke uventet til USA å være, men Schäuble viser muskler tross gjeldstyngede USAs protester – og sier at om nødvendig innfører man finansskatt bare i euro-sonen.
Hva med EØS-landene? Når vil de følge etter?

Kravet som må følge innføringen av finansskatt, er at pengene utelukkende må gå til sosial utjamning (fordelingspolitikk) og sysselsettingstiltak.


Skatt
Det gjeldstyngende USA vil altså ikke innføre finansskatt. Så langt har de ikke villet gjøre noe med skattesystemet heller. President Barack Obama har tatt til orde for at de rike må bidra med mer skatt – og mener at USAs skattesystem er urettferdig. Dette møtte motstand i Kongressen.

I USA er det slik at den rike eliten på ca 1 % av befolkningen eier mer alene enn de 90 % fattigste – i mangel av sterke fagforeninger, og i mangel på fordelingspolitikk (dvs som en konsekvens av høyrepolitikk). Opptredenen i Kongressen av særlig republikanerne – i spørsmålet om å heve USAs gjeldstak og få til et nytt statsbudsjett – viser kapitalmakten råder over hensynet til USA samfunnsinteresser og demokratiet som sådan.

Mangemilliardæren Warren Buffet har innsett USA sitt store økonomiske problem og har klagde over for lav skatt. Han har anmodet Barack Obama om å slutte ”å kjæle med de superrike”, og mener at de rike må bidra met for å få USA på økonomisk fote igjen. Buffet har en formue på nærmere 330 milliarder kroner. Til avisen New York Times i august i år undret Warren Buffet seg over hvorfor en riking som ham slapp med en skatteprosent på 17,4, mens de ansatte på kontoret hans måtte ut med nesten det dobbelte.

En skjev skattefordeling utløser en manglende respekt for rettsstaten. Markedsliberalisme utløser forhold som manglende interesse for fordelingsproblematikk, skattevegring og snyting. Og når folk protesterer mot markedsliberalismens herjinger – blir protestene møtt med en blind tro på at mer marked og private løsninger vil løse problemene av markedsliberalistene. Finans- og gjeldskrisene på Island, flere av EU-landene og i USA (m.fl) bør gi oss lærdom og visdom på at markedsliberalisme ikke er løsningen på dagens og fremtidens utfordringer!

I Norge fikk vi et skattefrysvedtak fra 2004 – som innebærer at markedsliberalistene frøs det norske skattenivået på 2004 nivå. I årene etter at skattefrysvedtaket ble innført – har reallønnsveksten til de aller fleste av oss økt betydelig – mens skatteinngangen har stagnert som en konsekvens av skattefrysvedtaket. Dette systemet virker slik at vi før økt offentlig fattigdom – mens den private rikdommen øker. Skattefrysvedtaket opprettholdes tross for alle de midlene som trengs til velferdsoppgaver og utbygging/ vedlikehold av infrastruktur.
I tillegg er det altfor mange av våre rikeste står oppført med kr 0.- i inntekt, kr 0.- i skatt – og ofte med kr 0.- i formue i skatteligningene. Ikke nok med det - de samme kreftene vil ha slutt på allment innsyn i skatteligningene – og har delvis fått politisk medhold i det.


Innfør finansskatt
En logisk konsekvens av at EU innfører finansskatt, er at det samme gjøres i Norge! Inntektene som kommer inn på finansskatt må innordnes slik at folket ser nytteverdien i samfunnsfellesskapelig perspektiv. Verden trenger en fordelingspolitikk bygd på sosialdemokratiets prinsipper – ikke på markedsliberalismens (høyrepolitikk) prinsipper. Det er viktig at økonomien innrettes slik at de offentlige velferdsordningene og infrastrukturen blir bedre i takt med utviklingen – det er en god investering i samfunnet og fellesskapet!