6 timers arbeidsdag for skift- og turnusarbeidere?

Statistisk sett opplever skift- og turnusarbeidere en langt tidligere slutt i arbeidslivet enn de arbeidstakerne som jobber innenfor normalarbeidsdagen – i snitt arbeider skift- og turnusarbeidere til ca 55-56 år gamle. De fleste fordi at helsa ikke holder lengre. Kan det være en ide å vurdere å innføre maks 6 timers arbeidsdager for skift- og turnusarbeidere – i stedet for dagens 9 timer (8 timer på natt) - som et tiltak for å forebygge at skift- og turnusarbeidere får en tidlig slutt i arbeidslivet?

Nytt pensjonssystem
Med dagens arbeidstidsordninger – og påfølgende tidlig slutt i arbeidslivet, ser det ut til at skift og turnusarbeidere arbeider seg til fattigdom – dvs som pensjonister? Dette synes å være et kraftig underkommunisert tema i debatten om man skal gi en generell adgang til å jobbe lengre dagsverk, slik arbeidsgiversiden og høyrepartiene jobber for (Fremskrittspartiet/ Venstre/ Høyre/ Kristelig folkeparti).

Det nye pensjonssystemet, gjeldende fra 2010, er innrettet slik at jo lengre man står i arbeidslivet – jo mer betaler man inn til egen pensjonsformue. Jo mer man betaler inn til egen pensjonsformue – jo høyere blir pensjonen man oppnår som pensjonist. Man kan derfor trygt fastslå at det nye pensjonssystemet åpenbart ikke er utarbeidet med tanke på skift- og turnusarbeidere – hvor en stor andel av disse opplever å måtte tre ut av arbeidslivet ca 15 år før forventet pensjoneringsalder.

Det er arbeidstakere på dagstidsjobber som tjener på nytt pensjonssystem!
Arbeidstakere på dagtid - og ofte i lette jobber, og som følge av det har muligheter til å stå lenge i arbeidslivet, har fått et pensjonssystem tilpasset disse arbeidstakergruppene, hvor de gis muligheter til å opparbeide seg gode pensjoner gjennom i snitt å stå lengre i arbeidslivet enn skift- og turnusarbeidere. Mens arbeidstakere på skift- og turnusordninger – hovedsaklig i yrker grupper med midlere/ lavere lønn og utdanning - presses derimot over til det motsatte. Det vil si over til arbeidstidsordninger med mer belastende skift og turnus – og dermed økt risiko for tidlig slutt i arbeidslivet.
Skift- og turnusarbeidere står ovenfor det faktum at de blir offer for et nytt klasseskille i arbeidslivet!

Økes pensjonsoppsparingsalderen til 75 år?
Politikere snakker i dag om å innføre et system hvor det skal være mulig å opptjene pensjonspoeng til man fyller 75 år. Innføres et slikt system – vil skift- og turnusarbeidere oppleve ennå større fattigdom som pensjonister gitt at deres tilstedeværelse i arbeidslivet fortsatt blir til ca 55 – 56 år.
I tillegg fungerer arbeidslivet slik at eldre og syke arbeidstakere ofte ikke er funnet ”lønnsomme” nok, og dermed i større grad presses ut av arbeidslivet over på samfunnets ulike trygdesystemer.

Hvem snakker skift og turnusarbeideres sak i de politiske fora? Og med krav om å tilrettelegge for at skift- og turnusarbeidere skal kunne stå lengre i arbeidslivet – i da helst til 70-75 år? Denne saken handler først og fremst om å innføre helsefremmende tiltak på arbeidsplassene, samt at myndighetene legger til rette for opplæring og kunnskap om risiko ved å jobbe skift og turnus på arbeidsplassene – en kunnskap som bør innføres allerede i skoleverket? Det handler om kunnskap for å forebygge en tidlig slutt i arbeidslivet.

Økte forskjeller
Gitt at situasjonen – som nevnt – vedvarer, at enkelte arbeidstakere på skift- og turnusordninger fratrer arbeidslivet i snitt ved ca fylte 55 år av helsemessige årsaker, og gitt at adgangen til å opparbeide seg pensjonspoeng heves til man er 75 år, så vil skift og turnusarbeidere miste opp til ca 20 års opptjeningstid på fremtidig pensjon. Det vil i tilfelle bety store økonomiske tap på pensjonsopptjeningen, og dermed vil det oppstå store økte økonomiske forskjeller blant pensjonister. Eller sagt på en annen måte; Denne utviklingen kan bety at skift- og turnusarbeidere blir den nye fattigdomsklassen som pensjonister!

Helsemessig risiko med skift- og turnusarbeid
Skift- og turnusarbeid er pr definisjon forbundet med store helsemessige risikoer i form av overrepresentasjon på statistikker over kortere levealder (tidlig død), hjerte og karsykdommer, kreft, forplantningsskader, depresjoner, livsstils sykdommer osv. Dette er risikovurderinger som i liten grad vurderes i tilknytning til arbeidstidsordninger, selv om det tilligger arbeidsgiveransvaret å vurdere slike spørsmål. En av arbeidsgivers plikter er å sørge for å ha ”helsefremmende arbeidsplasser”. Hvordan skal man oppnå det for skift- og turnusarbeidere?

Stortinget har definert at lengste tillatte arbeidsdag i Norge skal være på 9 timer. Kanskje er 9 timer for lange dagsverk for skift og turnusarbeidere? Kanskje bør man korte ned den til for eksempel 6 timer – i hvert fall for skift- og turnusarbeidere?

LO foreslo 6 timers arbeidsdag allerede i 1931
LO foreslo å innføre 6 timers arbeidsdag allerede i 1931. Kanskje ikke det var/er noen dum ide – tatt i betraktning at gjennomsnittelig fratreden fra arbeidslivet i Norge er 59-60 år – og at det politiske målet er at vi skal stå i arbeidslivet til fylte 75 år for opptjening av pensjon?

Når pensjonssystemet ble endret i 2010, og det arbeides med ytterligere endringer (opparbeide pensjonsformue frem til 75 år), så må det treffes tiltak som gjør at skift- og turnusarbeidere også gis muligheter til akkurat det. Et viktig bidrag for å motvirke tidlig slutt i arbeidslivet for skift- og turnusarbeidere – kan være å innføre maks 6 timers arbeidsdager for disse arbeidstakerne.

Et slikt system handler om at myndighetene og arbeidslivet legger til rette for at skift- og turnusarbeidere å større grad kan kompenserer ubekvem arbeidstid i fritid – fremfor som i dag – hvor ubekvem arbeidstid ensidig kompenseres i penger. Penger som kan virke lette å tjente i unge leveår, kan aldri kompensere for dårlig helse og lave pensjoner som pensjonist!