Statskog - demokrati eller lukket forvaltning?

Med innføringen av markedsliberalisme er det generelt oppstått et underskudd på demokrati, samtidig som at AS- og foretaksdannelser av offentlige fellesskapsoppgaver innebærer at vårt arvesølv og inntekter havner gradvis over på private interessers hender. Bærebjelken, og forståelsen av hva det innebærer å bo i et demokratisk styrt land, er at det er folket som "eier" staten, og ikke omvendt - at det er staten ved, politikerne, som "eier" befolkningen og fellesskapets verdier.
AS- og foretaksdannelsene har utviklet seg til et system hvor politikerne mer eller mindre fraskriver seg en hever mulighet til demokratisk styring, kontroll og revisjon av fellesskapets verdier. Forvaltningen av fellesskapets verdier overføres gjennom dette systemet til oppnevnte styrer. Styrene består i hovedsak av privatpersoner - i den forstand at styrerepresentantene ikke har noe demokratisk styrt organ – med tilhørende vedtak som forteller hva de skal mene og hvordan selskapet skal forvaltes. Styrenes oppgave er å skape avkastning på innskuddskapitalen. Dermed er styrene er gitt makt til å styre, og med fullmakter til å avvikle offentlige interesser/ arbeidsplasser, og det mest skremmende er at beslutningene skjer i mer eller mindre lukkede styrerom.

AS-dannelsen av kraftforsyningen er kanskje det største «ranet» som er foretatt ovenfor befolkningen. Kraftprisene styres i dag i praksis av EU gjennom kraftavtaler regulert gjennom EØS-avtalen. Oljen i Nordsjøen som ble definert til ”å tilhøre hele Norges befolkning da den ble funnet” - slik er det ikke blitt. Og Statoil er blitt delprivatisert, hvor staten sitter igjen med 67 % av aksjene. Det samme er skjedd med Telenor, hvor staten sitter igjen med 54 % av aksjene. Postbanken har gått samme veien, og hvor staten sitter igjen med bare 34 % av aksjene. Hva skjer med Statskog?
Statskog forvalter i dag store nasjonale interesser. Statskog skiftet eierform i 1993, fra forvaltning over til foretak – og hvor krav til avkastning er i dag langt større enn hensynet til fornuftbasert forvaltning. Statskog er i tillegg splittet opp i flere selskaper, hvor markedsliberalismens prinsipper er lagt til grunn for både forvaltningen og personalpolitikken. Statskog ervervet for en tid tilbake tidligere Borregaard skoger, et areal på 1,1 millioner dekar areal, med en prislapp på 1 725 millioner kroner. Flere underselskaper er blitt etablert.

Det bør være et folkekrav at Statskog tilbakeføres til forvaltningen som et selskap, før selskapet ender opp privatisert med å bli delprivatisert slik som Postbanken, Statoil m.fl, eventuelt privatisert. Det må være et krav at Statskog underlegges en demokratisk politisk forankret forvaltningsplan, bygd på fellesskapets og demokratiske interesser som det styrende mål. I tillegg må politikerne sørge for at Statskog i fremtiden fremstår som et “utstillingsvindu” i internasjonal sammenheng på både drift og forvaltning, og ut fra klima og miljøhensyn. Hovedhensikten bak et slikt krav - er selvsagt å forhindre at fellesskapets midler som er blitt benyttet til å kjøpe arealer dyrt, for i neste omgang blir overlatt «private styrer» å forvalte. Noe som kan medføre at styrene sponser/ selger unna eiendommer på billigsalg til spekulanter. Og for å unngå at avkastningskrav overgår en bærekraftig drift av skogsarealene.

En viktig satsing for Statskog må være å satse på nærings- og forskningsmessig produkt- og ressursutvikling, med tanke på å skape nye arbeidsplasser basert på de ressurser som selskapet rår over, og på denne måten sikre og realisere fellesskapet verdier. Det kan skje i samarbeid med lokale interesser. Det er kun gjennom offentlig forvaltning at man kan sikre en god allmenntilgang til jakt og friluftsliv for befolkningen også. Min påstand er at fellesskapets eiendommer og midler forvaltes best under demokratisk styring, kontroll og revisjon!