Fremskrittspartiet - uten forståelse for demokrati og kvalifikasjoner?

Er Fremskrittspartiet tomme for politiske saker? Nå er personstridigheter igjen blitt mer viktig enn politisk budskap. Et merkverdig spill utspilles i partiet for tiden!

Carl I. Hagen er av partiets Storingsgruppe vraket som Fremskrittspartiets medlem i Nobelkomiteen, med 25 mot 6 stemmer.
Carl I. Hagen føler seg sveket av Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, og er i harnisk ovenfor nåværende ledelse i Fremskrittspartiet.

Carl I. Hagen tapte kampen om plassen i Nobelkomiteen for Inger-Marie Ytterhorn. Ytterhorn ble trolig valgt på grunn av kvalifikasjoner. Carl I Hagen når ikke lengre opp på den arenaen.

Har Carl I. Hagen glemt sin egen historie?
Carl I. Hagen er som markedsliberalister flest – og kanskje en av de mest fremtredene. Markedsliberalister liker verken avstemninger eller demokrati. Vi ser jo bare hvordan EU opptrer – markedsliberalistene opptrer på en slik måte at man får inntrykk av at de mener at det bare er eliten som skal få bestemme. Slik tror visst Carl I. Hagen - som mener at han har en avtale med partileder Siv Jensen om å få en plass i Nobelkomiteen. I Hagens verden er det visst slik at det bare er i ringe partilederen, så får man de posisjonene man vil ha – når man tilhører partiets elite.

Tidligere (på 80-tallet) hevdet Fremskrittspartiets tidligere leder, Carl I. Hagen noe slik som at;
- En Stortingsrepresentant aldri burde sitte mer en to perioder (8 år), da det vil være usunt for politikken at noen ble sittende forlenge. Et selvpålagt løfte Carl I. Hagen har brutt flere ganger – er noen overrasket over det?
- En politiker skulle velges på grunn av kvalifikasjoner – ikke på grunn av lang fartstid/ en gest for lang fartstid.

Et gufs fra stater som Kina og tidligere Sovjetunionen?
Nå vil Carl I Hagen ha endret reglene for selv å kunne bli valgt. Nå er det «lang og tro tjeneste» som skal være kvalifikasjonsgrunn – og ikke «kvalifikasjoner» som han tidligere har hevdet.
Man må til regimer som tidligere Sovjetunionen og Kina for å finne lignende regimer, hvor ledere velges pga av ”lang og tro tjeneste” – og ikke ut fra demokratiske beslutningsprosesser – med tilhørende valg.

Carl I. Hagen nekter å innse at han ikke nådde opp mot Inger-Marie Ytterhorn.

Carl I. Hagen går ned i lønn
Fremskrittspartiet gjorde et dårlig valg ved årets valg – ikke uventet – så arbeiderfiendtlige som det partiet er! Det betyr at den offentlige støtten til partiet går ned. Fremskrittspartiet må kutte – og partiledelsen har signalisert at noen kan miste sine stillinger og aktivitetsnivået må ned.
Dagens Næringsliv (17.11) opplyser at Carl I. Hagens lønn fra partiet er kuttet med kr 200 000.-

”Jeg har ikke fortjent dette” sier Carl I. Hagen (DN).
Nei – slik tenker markedsliberalistene! Alle andre kan gå ned i lønn, miste jobbene sine osv (slik vi ser det i Hellas og andre land som er i finans- og gjeldskrise), dvs alle skal kutte – unntatt eliten. I markedsliberalistenes verden skal eliten leve som om ingenting har skjedd. Nedgang i lønn/ arbeidsledighet (med tilhørende nedgang i lønn) – er noe som bare skal gjelde arbeidstakere/ trygdede – en politikk som gir grobunn for økte fortjenester for majoriteten av den rike eliten.
Det kan virke som om Carl I. Hagen ikke har dømmekraft til å innse at når inntektene går ned – så må man senke på utgiftene (dvs han fører den samme mekanismen som rammer markedsliberalistene i mange EU-land for tiden). At Siv Jensen lar Carl I. Hagen må ta sin tørn når økonomien går nedover, viser at hun har bedre drømmekraft enn Carl I. Hagen.

Eli Hagen
Saken stopper ikke der: Eli Hagen, Carl I. Hagens kone har også kastet seg inn i debatten, og lar sin vrede gå ut over leder av Fremskrittspartiet, Siv Jensen. Fru Hagen hevder at; «Hvordan skal hun klare å styre landet - hun som ikke klarer å takle slike filleting som dette».

En side av saken – eller påstand - er at Siv Jensen verken kan, eller er i stand til å styre landet. Det er et syn mange deler. Men å kritisere Siv Jensen – når hun setter demokratiet og krav til «kvalifikasjoner» fremfor «lang og tro tjeneste», er det et standpunkt det må være tillatt å inneha - og som Eli og Carl I. Hagen må kunne godta (om de er opptatt av demokrati og demokratiske beslutningsprosesser).

Carl I. Hagen – med støtte i sin rådgiver Eli Hagen - har stått bak mange utrenskningsprosesser i Fremskrittspartiet opp igjennom tidene. Møter de seg selv i døra nå?