Demokratiet under gjeldsrkisens grådighet

Den pågående finans- og gjeldskrisen i Europa og USA genererer en usolidarisk grådighet som mangler sidestykke. Noe av det verste denne grådighetskulturen etterlater seg, er det faktum at demokratiet i økende grad settes til side. Denne utviklingen har den konsekvens at fordelingskrisen sementeres, fattigdommen øker og dermed undertrykkelse av store befolkningsgrupper, og vi ser nå en politisk krise våre generasjoner aldri har sett maken til tidligere.

Sosialdemokratiet har spilt ball med markedsliberalistene altfor lenge, og glemt sine idealer. Tony Blair (Labour party) i Storbritannia ble en ledende skikkelse i den retningen. Det har resultert i at, ved valg, at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger, er blitt hjemmesittere – eller at de i fortvilelse stemmer på høyrepartiene (ideologiene er borte).

Spania går til valg i disse dager – et land med 22 % arbeidsledighet. Her sier flere folk på gata at de stemmer ikke lengre på sosialdemokratiske partier/ eller blir hjemmesittere – for de har ikke lengre tillit. Det er et urovekkende signal – forårsaket av markedsliberalisme og tilhørende fordelingskrise.

Stemmeretten er blitt en klassesak
Partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet, uttrykte på fylkeskartellkonferansen i LO Stat - i september i år - at i Norge er det å bruke stemmeretten blitt et klasseproblem. Undersøkelser viser at befolkningen i Oslo øst bruker i liten grad stemmeretten – mens befolkningen i Oslo vest benytter den i langt støtte grad.

Markedsliberalistene kom, så og tapte økonomien – nå drives det sterke krampetrekninger for å redde kapitalistenes verdier (banker) – og hvor arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnet støtteordninger på betaler prisen. Det innebærer kutt i lønninger, kutt i velferd, massiv privatisering, og sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår. På den ene siden – selv i Tyskland - viser det seg at lønningene har stagnert/ gått ned med 10 % de senere år. På den andre siden viser det seg at den rike eliten øker sine formuer mer enn nonen gang.

Problemet som oppstår ved at arbeidstakere og de som lever på samfunnets stønadsordninger resignerer, er at markedsliberalistene er i ferd med å vinne politikken – fordi at både høyresiden og sosialdemokratiet i politikken svikter arbeidstakere og fattige i fordelingspolitikken. Folk avstår på denne måten å benytte sin innflytelse/ bruk av stemmeretten.

Elie Wiesel (Nobels fredsprisvinner) uttrykte at ”likegyldigheten er folkets verste fiende”. EU gjennomfører for tiden en politikk hvor ”likegyldigheten settes i system” – fordi demokratiet er satt ute av spill!

Demokratiet er satt ute av spill
Hvorfor har EU valgt en egen president og en utenriksminister? De er satt helt på sidelinjen i den pågående eurokrisen og finans-/ gjeldskrisen som flere EU-land er kommet opp i. Det er Tyskland og Frankrike som styrer løpet.

Tenk at det er mulig – at EU krever at arbeidstakerne i medlemslandet Hellas skal gå ned 20 % i lønn, kutte i pensjoner og stønader – uten å ta med befolkningen på råd! Det er vel bare i land/ regimer vi ikke liker å sammenligne oss med at slike prosesser normalt kan foregå. Skal Hellas komme ut av det uføret de er havnet i med sin gjeldskrise, er å spille på lag med egen befolkning og velgere. Det er helt avgjørende for å lykkes. Men det vil ikke de grådige markedsliberalistene i EU. Den avgåtte statsministeren i Hellas, Giorgos Papandreou, forsøkte seg på en prosess med folkeavstemning på gjeldspakken – men fikk ikke lov av den rike finanseliten som styrer EU. Hva slags demokrati er det?

Enda verre – for demokratiet - er at de demokratisk valgte statsministrene i Hellas (Giorgos Papandreou) og i Italia (Silvio Berlusconi) har måttet gå fra sine stillinger, og er blitt erstattet av ikke-demokratisk valgte. Dvs de er blitt erstattet av finanselitens utpekte folk.
Italias nye statsminister, Mario Monti, har bakgrunn fra Goldman Sachs, som er en av de største forretningsbankene i verden. Hellas nye statsminister, Lucas Papademos, har bakgrunn som visepresident i Den europeiske sentralbanken. Markedsliberalistene/ finanseliten i EU har dermed fått plassert ”sine utvalgte folk” til kutte i befolkningens velferd og lønninger, og for å gjennomføre utsalg av offentlige verdier (privatisering) til dumpingpriser til grådige spekulanter.

Wall Street-aksjonister
I USA er det oppstått en ”Wall Street-bevegelse” som en følge av de vanvittige forskjellene mellom befolkningsgrupper – og den grådighetskulturen som er oppstått blant den rike eliten. Arbeidstakere og fattige har fått store problemer etter den finans- og gjeldskrisen som er oppstått i USA.

Aftenposten skriver på sine nettsider i dag (20.11) at lobbyister fra lobbyselskapet Lytle Geduldig & Cranford har anbefalt banker å bruke 850 000 dollar på svertekampanje mot Wall Street-aksjonister. I følge Aftenspostens nettsider råder lobbyistene bankorganisasjonen til å granske Okkuper Wall Street-bevegelsen - deres retorikk, pengekilde og ledernes bakgrunn - for å kunne konstruere ”negative historier” om bevegelsen og politikere som støtter den.

Slik undergraves demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser av USAs finanselite/ markedsliberalistene. I USA viser det seg at de 1 % rikeste eier mer enn de 90 % fattigste til sammen. Slik fungerer markedsliberalistenes grådighet!

Demokratiet må gjenvinnes!
Markedsliberalistene har dessverre lykkes i store deler av USA og EU med å svekke fagbevegelsen – som ligger med mer eller mindre med brukket rygg. Unntaket er Norge – hvor vi fortsatt har et sterkt LO! Noe som gjør at Norge er blitt mindre rammet enn de fleste andre land – noen som er en konsekvens av trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og offentlige myndigheter.
Wall Street-bevegelsen, som startet i USA, og arbeidet med å gjenreise en sterk fagbevegelse i Europa, er den eneste farbare vei – gjennom demokratiske virkemidler – for å gjenreise demokratiet. Og for å gjenreise en fordelingspolitikk, og for å forhindre fortsatt rovdrift og økologisk forringelse av vår klode.

Vår fremtid handler om å stoppe markedsliberalismens grådighet og fordelingskrise. Vår fremtid handler om å gjenreise demokratiet, og sørge for et inkluderende samfunn. Vår fremtid handler om å forsvare - gjenreise velferdssamfunnet på demokratiets premisser – mot fattigdom og undertrykkelse.

LO er i dag den siste skansen som forsvarer velferdssamfunnet!