Mens vi klager

I Norge er det mange som klager over utviklingen i samfunnet. Vi kan fort bli enige om at fordelingspolitikken i Norge er helt feil, og at solidaritetsbegrepet for mange er blitt et fremmedord – som mange ikke evner å omsette til praksis lenger.

Men mens vi klager, kan det være grunn til å se på internasjonale undersøkelser. Den viser at;

- Norge er blant de 3 landene i verden med minst arbeidsledighet

- Norge er blant de 3 beste landene i verden hva angår inntekt, utdanning og helse.

- Norge er blant de 3 beste landene i verden på demokrati (det forteller om hvor dårlig stilt det er ellers i verden)

- Norge er blant de 3 beste landene i verden på likestilling

- Norge er blant de 3 landene i verden med minst fattigdom.

- Norge er blant de 3 landene med minst konflikter/ fred (undersøkelsen er fra før terrorhandlingene den 22/7)

Det forteller ganske mye om hvor skjev fordelingen er i resten av verden – som styres av markedsliberalistiske prinsipper – dvs høyrepolitikk!



Fordelingskrise!
I Norge har vi fordelingskrise – slik de har det i alle land som styres etter de markedsliberalistiske prinsippene! Fordi de rike verken vil eller behøver å betale skatt (en av EUs 4 friheter for de rike er fri flyt av kapital – også til skatteparadiser). De høyreorienterte markedsliberalistiske politikerne sørger også for at de rike får betydelige skattelettelser og skatte-/kapitalsystemer som gir de rike særbehandlinger.

I Norge tillater vi fremvekst av skattefordelssystemer på sidelinjen av demokratiet (NUF-selskaper, dvs norskregistrerte utenlands selskaper), som er opprettet med det formål å svekke velferdssamfunnet gjennom skateunndragelser, samtg drive sosial dumping ovenfor arbeidstakere).

I Norge har vi et skattefrysvedtak, som innebærer at den offentlige økonomien svekkes mens privatøkonomien til de fleste økes. Det svekker det offentliges muligheter til å gi de samme offentlige ytelsene som før. Spesielt fordi lederlønningene (langt over gjennomsnittet) i det offentlige ikke begrenses – og tar stadig større andel av de offentlige budsjettene.

I Norge har vi mange spekulanter med tykke sugerør i statskassa (private som gjør oppdrag for det offentlige, som eksempelvis innenfor private sykehus, barnehager, barneversbaroner, oljeutvinning m.v.)

I Norge velger vi mer eller mindre handlingslammede politikere/ ledere når vi går til valg. Politikere som overlater all demokratisk makt til konsulenter, granskningsutvalg m.v – hvor mange av fører timeregnskap mer eller mindre døgnet rundt til skyhøye honorarer (skikkelige sugerør i de offentlige kassene).

Dette systemet har markedsliberalistene skapt – med fullt overlegg!

Derfor har politikken blitt som den er blitt – de fattige og arbeidstakere med midlere/lavere utdanning og inntekt + mange unge opplever forfall/ svekkelser på offentlige tjenestetilbud! De samme gruppene opplever kutt i pensjoner og underreguleringer på stønadssystemene.

De rike bruker kapitalordninger, skattesystemet, helseforsikringer, fri flyt, brorskapsforeninger mv til særfordeler for seg og sine.

De med makt
Dette er en usolidarisk høyrepolitikk – en politikk som partiene Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet vil forsterke – og gjøre ennå verre for arbeidstakere med midlere/ lavere lønn og utdanning, samt unge i etableringsfasen. Bare for at det skal være penger nok i systemene slik at de høyt utdannende og rike ikke skal miste sine særprivileger. Grådighet hos de med makt forårsaker forfall ovenfor andre offentlige oppgaver, og lønns- og arbeidsvilkår hos arbeidstakere!

Det er bare gjennom demokratiske beslutningsprosesser og demokratiske beslutninger at man kan endre utviklingen! Det betyr økt engasjement og involvering fra alle lag i befolkningen.