EØS-avtalen virker til å være et ja til systematisk sosial dumping?

Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete har reist en viktig sak i den hensikt at Norge må si opp EØS-avtalen. Senterpartilederen mener at EØS-avtalen er blitt ei hellig ku politisk.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarer med at ” Jeg vil ikke forskuttere forhandlinger som ligger to år fram i tid, men jeg tror et stort flertall i Ap vil mene at EØS-avtalen er viktigere nå enn før, for både arbeidsplasser og velferd. Jeg ser det derfor som veldig usannsynlig at vi kan regjere på en plattform som åpner for å si opp EØS-avtalen”, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten.

Jeg er redd Arbeiderpartiet – med Jonas Gahr Støres utspill – er i uttakt med flertallet i Arbeiderpartiet og det norske folk! Markedsliberalisme har ikke skapt annet enn nød og uro i EU, på Island og USA m.fl. - for det store flertallet av befolkningen. Solidaritet, arbeidsplasser og velferd i dag – handler om å avskaffe dagens system med markedsliberalisme/ kapitalisme. Det vil si alt det EU står for. Fordelingspolitikken er fullstendig feilslått!

EØS = Systematisk sosial dumping!
EØS-avtalen – og direktivene som gis gjennom den - påvirker norske arbeidsforhold svært negativt. EØS-avtalen representerer dermed et salgs arbeidslivets apartheidsystem! Hvorfor? Jo, fordi EU-direktivene er meget usosiale og ekstremt urettferdig ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt – samt for samfunnsgrupper som er avhengig av å leve på samfunnets stønads- og trygdeordninger.

Et fortsatt ja til EØS-avtalen - er det samme som å si ja til systematisk sosial dumping ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt – samt for nettopp samfunnsgrupper som er avhengig av å leve på samfunnets stønads- og trygdeordninger. Et fortsatt ja til EØS-avtalen er det samme som å si ja til en sterk høyreorientert politikk for arbeidslivet - som ligger på et like ille nivå som det Fremskrittspartiet og Venstre vil føre om de får makt her i Norge!

En ny Fafo-rapport konkluderer med at norske politikeres tiltak mot sosial dumping ikke treffer godt nok – spesielt innenfor bransjene transport, hotell- og næringsmiddelindustrien. Det viser med all tydelighet at implementeringen av EU ulike direktiv - gjennom EØS-avtalen er feil politikk. Innholdet i EU-direktivene, og som angår arbeidslivet – er for sterke, slik at norske politikeres mottiltak blir for svake! Taperne et de med midlere/ lavere inntekt og utdannelse.

En ny situasjon
Den gangen EØS-avtalen ble fremforhandlet, var det neppe noen som forestilte seg at EØS-avtalen skulle bli en slik husmannskontrakt som den har blitt. Folket ble fortalt under fremforhandlingen av EØS-avtalen at Norge skulle få en suveren reservasjonsrett. Det viser seg i ettertid ikke stemmer, Liv Signe Navarsete mener at det norske folk er blitt ført bak lyset. Det viser seg - i praksis – tvunget til å godta mer eller mindre alt det EU bestemmer. Norske politikere har ikke ryggrad til å bremse høyrepolitikken fra EU – men står skolerett – og tar imot i mer eller mindre full handlingslammelse.

Den økonomiske finans- og gjeldskrisen forteller alt om EU
Det er hevdet i disse dager at det er viktig for Norge å beholde EØS-avtalen – med argumentet – ”i solidaritet med EU”. Hva slags solidaritet – og med hvem?

EU har pr i dag ingen plan for hvordan de skal komme seg ut av gjeldskrisen! EUs politikk i dag virker som en plan for stagnasjon og økt fattigdom. Det vi ser er at EU på den ene siden kutter i arbeidstakernes lønninger, fortsetter å svekke fagforeningene, kutter i pensjoner og stønader for arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets stønads- og trygdesystemer. På den andre siden ser vi at årsaken til EU kutter i alminnelige folks økonomi – bare for ensidig å redde finanselitens verdier. Låneopptak er også et av virkemidlene – med skattebetalerne som garantister!

At arbeidsledigheten blant ungdom er på mer enn 40 % i enkelte EU-land, og arbeidsledigheten generelt når 20 % grensen i de samme landene bekymrer verken finanseliten eller myndighetene i EU. EU styrer i realiteten ikke bare mot en økonomisk krise – men det som verre er – en politisk krise. Hvem kan ha tillit til politikere som bare er opptatt av den rike eliten – ca 10 % av befolkningen. Så spørsmålet er da; Hvem retter EU solidariteten med? I hvert fall ikke arbeidstakere og de som er avhengig av å leve på samfunnets stønads- og trygdesystemer.

Er det en sosialdemokratisk regjering å støtte opp om et regime som ensidig bare er opptatt av den rike eliten – og denne elitens verdier?

LO tar ansvar
Da Norge opplevde finans- og bankkrise på begynnelsen av 90-tallet, tok LO grep og lanserte ”solidaritetsalternativet”. Det var for å hindre stagnasjon, vedvarende høy arbeidsledighet – og dermed økt fattigdom. LOs modell innebar at arbeidstakere på begynnelsen av 90-tallet modererte lønnskrav mot at arbeidsgiversiden og myndighetene skaffet arbeidsplasser. Det å få i gang kjøpekraft (verdiskapning), og motvirke fattigdom gjorde at Norge fikk økonomien i gang igjen. Dvs det stikk motsatte av hva høyrepartiene i EU gjø i disse dager!
Fremskyndelse av fattigdom, og fremvekst av nye underklasser, synes å være EU sin prioritet! LOs innsats med solidaritetsalternativet, har medført at Norge har hatt blant den laveste arbeidsledigheten i verden i ettertid.

LO som samfunnspåvirker
Et sterkt LO er mer viktig nå enn noen gang! Både fordi LO tar politiske standpunkter, fordi LO er en viktig samfunnspåvirker, og fordi LO søker samarbeid med de politiske partiene som deler synet på LOs saker, og LO arbeider for en solidarisk fordelingspolitikk – ved siden av at LO tar et helhetlig samfunnsansvar. Ingen andre hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden arbeider tilsvarende på denne måten.

LO er dessuten den eneste organisasjonen som har organisatorisk og politisk mulighet til å ta opp kampen mot sosial dumping i arbeidslivet.

En debatt om EØS-avtalen kan være nær forestående også i LO, fordi norske arbeidstakere ikke kan finne seg i å bli taperne for et politisk regime som ensidig bare er opptatt av å øke forskjeller og ivareta den rike eliten – slik EU-landene gjør, og hvor arbeidstakere bare opplever økt fattigdom, samtidig som velferdssamfunnet (velferdsordningen) tæres opp innenfra.

Demokratiet har tapt – domstolene har overtatt?
Politikere har – i en bit-for-bit-politikk – sørget for å overlate all styring, kontroll og revisjon til private. Det gjelder både i EU som i Norge. I EU har dessuten politikerne overlatt all styring og forvaltning av EU-direktivene til EU-domstolene. Det kan virke til at EU-domstolene ikke dømmer ut fra hva som er alminnelig rettsoppfatning, men at den er blitt politisk redskap som understøtter høyrepolitikk. I hvert fall er det påfallende hvor dårlig saker på vegne av arbeidstakere faller ut i EU-domstolene, mens den rike eliten vinner frem!

Verken arbeidstakere, de som er avhengig av samfunnets stønads- og trygdesystemer, eller politikere har lengre noen innflytelse på arbeidslivet lenger. Det er overlatt til den høyrepolitiske EU-domstolen å avgjøre virker det som!

Ved siste valg til EU-parlamentet benyttet på ca 43 % seg av stemmeretten. Hva slags demokrati er det? Og hvem benyttet seg av stemmeretten? Det er en fare for at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets stønads- og trygdeordninger har resignert? Hvem benytter seg av stemmeretten når det eneste man får i retur er kutt i lønninger, kutt i pensjoner og stønadsordninger, og en massiv sosial dumping?

Hvor er det blitt av sosialdemokratiet i EØS-avtalen?
Da Norge fremforhandlet EØS-avtalen, virker det som at man tok ”sosialdemokratiet” og vekslet de inn gjennom EØS-avtalen, og fikk ”Fremskrittspartisamfunnet” i retur.

Det er bare å konstatere at sosialdemokratiet har tapt i EU-landene! Fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Arbeidsløshet og sosial dumping har overtatt.

Hvem evner å få øye på sosialdemokratiet og sosialdemokratiets verdier i dagens EØS-avtalen?

Hele det politiske Norge må ta en grundig debatt om EØS-avtalen og EØS-avtalens fremtid.