Vi trenger en ny helse- og omsorgspolitikk!

De rødgrønne (Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og senterpartiet) har en stor utfordring knyttet til helse- og omsorgstjenesten. Ordningene med opprettelse av helseforetakene (sykehusene), HVPU-reformen, NAV-reformen, BUF-etat og samhandlingsreformen er alle bygd på markedsliberalismens prinsipper. Det vi si at nevnte reformer er et resultat av tankegodset og den politikken som kom stand ved hjelp av de veldig høyreorienterte politikerne Margareth Thatcher (tidligere statsminister i Storbritannia) og Ronald Reagan (tidligere president i USA).

De holdningene som Margareth Thatcher og Ronald Reagans politikk representerte, er i sin helhet innført som EUs offisielle politikk, og hvor politikerne er overlatt mer eller mindre all makt til EU-domstolen å håndheve. Demokratiet har tapt!
Demokratisk politisk makt er av politikere overført til mer eller mindre lukkede styrerom, dvs til enkeltpersoner som forvalter fellesskapets interesser - uten å ha demokratiske vedtak i ryggen på hvordan de skal forvalte virksomhetene.

Det kommer et Stortingsvalg i 2013. Skal de rød-grønne ha noen mulighet for å bli gjenvalgt i 2013, er det maktpåliggende å skape en annen troverdighet og trygghet i befolkningen på helse- og omsorgspolitikken, og med helt andre resultater enn det vi opplever i dag. De rød-grønne må fremstå med et tydelig alternativ på innholdet i ehelse- og omsorgspolitikken enn hva høyrepolitikken og høyrepartiene representerer. Dagens helse- og omsorgspolitikk, fremstår mer og mer som en kopi av hva Høyre og Fremskrittspartiet ville ha ført om de hadde makt.

Det er trist at venstresiden i norsk politikk ikke har et klarere selvstendig alternativ til markedsliberalismen og regnskapssystemene knyttet til New Public Management, blant annet for hvordan helse- og omsorgtjenestene skal forvaltes! Utviklingen med finans- og gjeldskrisene i USA og EU-landene m.fl, med tilhørende arbeidsledighet og sosial nød, viser til overmål hva høyrepolitikk representerer for arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger. Det er ikke lystig lesning!

Grovt sett har vi ingen opposisjon i dagens politiske Norge, fordi opposisjonen ikke representerer noe reelt alternativ. Opposisjonspartiene fremstår som et eneste stort hylekor på bagateller - med kun en sak på programmet. Det handler om hva samfunnet må bruke mer penger på – penger som spesielt opposisjonspartiene ikke har, fordi Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre prioriterer skattelettelser fremfor på å bygge et velferdssamfunn av og for fellesskapet!

Fremtidens velferdssamfunn er avhengig av at venstresidens partier slutter å konkurrere på høyrepolitikk - bygd på prinsippene til ”Thatcherismen og Reaganismen”. Venstresidens partier må fremstå som et klart og tydelig alternativ til markedsliberalismens kyniske politikk ovenfor fellesskapet verdier og eiendeler (arvesølv), og ovenfor arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger. Det handler om å skape trygghet for fellesskapet både på kort og lang sikt! Markedsliberalisme – uten demokratisk styring, kontroll og revisjon - er ikke svaret på fremtidens utfordringer!