Hvilket land, og hvem, er kvalifisert til å dele ut Nobels fredspris?

Professor Michael Nobel, som er oldebarn til den ene av dynamittkongen Alfred Nobels to brødre har reist spørsmål hvorvidt Nobelkomiteen opererer innenfor testator Alfred Nobels testament.

Det er på tide at noen tar opp denne debatten – jeg har tvilt lenge!

Etter at Norge gikk med i en angrepskrig, uten forankring i folkeretten i Afghanistan, og det at Norge deltok aktivt i invasjonen av Irak – en krig som kom i stand på falske bevis om at Irak fremstilte masseødeleggelsesvåpen, mener jeg at Norge selv diskvalifiserte seg selv retten til å dele ut Nobels fredspris.

Kan politikere som har bidratt til, enten aktivt eller passivt, til at Norge gjennom politiske vedtak har deltatt i prosesser som har medført at Norge har deltatt i disse uredelige krigene sitte i Nobelkomiteen?

Jf et inserat i Aftenposten, 10.12 går det frem at;

”Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Ifølge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen gå til "fredsforkjempere", nærmere forklart personer som arbeider for å hindre krig gjennom en "nasjonenes forbrødring", det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert på global rett og globale institusjoner”.

Michael Nobel gir uttrykk for at ”komiteen ser bort fra testamentet og utvikler sitt eget "utvidede fredsbegrep", som er høyst problematisk og trolig også ulovlig. Så lenge det fortsatt pågår fredsarbeid og nedrustning i verden, har ikke komiteen rett til å se på seg selv som suveren og se bort fra testators vilje slik den har gjort”.

Videre sier Michael Nobel at ”politiseringen av Den norske Nobelkomite og dens opptreden i strid med Alfred Nobels testamente, tapper Fredsprisen for legitimitet og relevans for de mål som Nobel hadde. Stortinget og Nobelkomiteen er nødt til å være sitt ansvar bevisst om ikke prisen skal vannes ut og miste sin status som verdens gjeveste utmerkelse. Det er neppe noe som verken Stortinget, Nobelkomiteen eller de øvrige Nobelprisene kan være tjent med”.

Det er mange fredspriser som er delt ut opp igjennom tidene, som man finner underlige – og hvor det er grunnlag for å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt Norge er det rette landet til å dele ut fredsprisen, og hvorvidt det er de riktige personene som sitter Nobelkomiteen?

Sett ut fra min definisjon av en fredspris – både generelt og prinsipielt – så deler jeg Michael Nobel sitt syn i denne saken. Det er tid for selvransakelse!

I hvert fall fortjener denne saken en grunndig debatt!