Arven etter markedsliberalisme og høyrepolitikk!

Fra 01.01.2010 oppheves den såkalte husleiereguleringsloven. Det kan innebære at flere tusen risikerer å miste hjemmet sitt fra nyttår, og flere kan risikere å stå på gaten uten andre alternativer.
Dette er en konsekvens av innføringen av markedsliberalisme og New Public Management (NEW), som ble innført av Høyre under regjeringene til tidligere statsminister Kåre Willoch (1981 og 1985). Den sosiale boligpolitikken tok slutt – både hva angår finansieringsmuligheter og institusjoner til å forestå utbyggingene.
I 1999 ble det vedtatt at regulerte husleier i Oslo skulle ta slutt 1.1.2010. Det skjedde under Bondevik I-regjeringen.Fra 1999 skulle huseiere kunne kreve såkalt gjengs leie,som er litt mindre enn markedspris, selv om leietakerne hadde evighetskontrakter som gav dem rett til å bo der til de døde.Husleiereguleringen fungerte slik at en kommunal nemnd fastsatte husleien for leietakeren, basert på boligens størrelse, byggeår og beliggenhet. Utleierne kunne kreve særskilt tilegg for vedlikehold og forbedringer. I praksis har det vært slik at mange leietakere har stått for modernisering, vedlikehold og oppussing selv.Når den etablerte ordningen forsvinner fra nyttår, vil så mye som 3500 husstander få husleien økt med fra 50 til 300 %. Dette vil ramme mange som har bodd i disse leilighetene hele livet, og hvor enkelte også er født der. Saken er den at mange ikke har tenkt på hvor disse menneskene skal gjøre av seg fra nyttår.
Dette er et godt eksempel på usolidarisk høyrepolitikk og markedsliberalisme, og en bit-for-bit-politikk. Den rød-grønne regjeringen må se det som sin oppgave å begrense markedsliberalismens konsekvenser. I tillegg må de markedsliberalistiske aktørene som i dag styrer både boligutbygginger og husleiemarkedet få begrensninger i sin ganske egenrådige makt – slik de har i dag. Vi må gjenreise den sosiale boligbyggingen – og på denne måten begrense den ekstreme grådighetskulturen som råder hos mange aktører innen boligmarkedet i dag!