Solidariteten og menneskeverdet forvitrer under markedsliberalismen!

Markedsliberalismens fremste mål er at alt skal lønne seg, og alt som ikke lønner seg skal vi kvitte oss med. De seneste årene har vi sett hva en slik politikk fører til i praksis. Syke, eldre og de med lav dokumenterbar kompetanse fra skole og yrkeslivet støtes ut av arbeidslivet. De er ikke lønnsomme nok.

Sykelønnsordningene er under stadig press. I tillegg ser vi at kvaliteten og innholdet på omsorgstjenester blir stadig dårligere – noen steder får ikke eldre lengre sukker og fløte til kaffen - for det er for dyrt. Pensjons- og trygdeordninger gjøres stadig dårligere. Det startet i Frankrike og Italia, fulgt opp av Tyskland, som gikk løs på pensjonsordningene og offentlige stønader – og fikk utbetalingene avkortet. I Norge fikk vi pensjonsforliket – dvs en sparereform.

Den sosiale boligpolitikken tok slutt – både hva angår finansieringsmuligheter og den kollektive løsningen som foresto store deler av utbyggingene. Det var ikke lønnsomt nok – derfor ble markedet overlatt til noen av de mest grådige forretningskulturene vi har i Norge. Det innebærer at mange blir stående utenfor boligmarkedet – eller henvist til et utleiemarked som i stor grad består av de samme grådige personene som i dag bygger ut nye boliger i dag.

Nå har markedsliberalistene sørget for fjerne husleiereguleringsordningene. Dvs at husleiereguleringene som ble fastsatt av ei nemnd basert på boligens størrelse, byggeår og beliggenhet. Når denne ordningen forsvinner fra nyttår, vil mange få husleien økt med fra 50 til 300 %. De som kvalifiserte til å komme inn under husleiereguleringsordningene er ikke lønnsomme nok lengre. De settes på gata.

Vi har fått et helsemarked, bygd på markedsliberalsimens prinsipper. På sykehusene(særlig de private) snakker man om ”lønnsomme og ulønnsomme” pasienter – og helsemarkedet reguleres deretter. Psykiske lidelser taper (ikke lønnsomt).

I tidligere tider ble barnevernsbarn solgt på auksjon til de som gav lavest bud. Det resulterte i at barnevernsbarn led under elendige vilkår (sult, tæring, nød osv, og barnedødeligheten blant disse barna var oppe i 50 %). Så kom sosialismen og velferdssamfunnet som stoppet denne uverdige behandlingen (selv om mange barn også etter dette kom på gale hender). I dag har markedsliberalistene satt utviklingen tilbake, og gjeninnført at de barna – de som stiller svakest i samfunnet - er blitt gjenstand for å bli satt ut på anbud igjen. Det vil si at de som gir lavest bud får barna. Barnevern er blitt storbutikk – og barna overlates i stor grad til oppbevaring – uten gode tilbud. Høyrepolitikken har vunnet frem.

Det samme ser vi innen skole og utdanning. Det er blitt en betydelig klasseforskjell! De som kommer fra familier med rike foreldre har få eller ingen bekymring mht til hjelpemidler, økonomi og bosted osv, mens andre ikke alltid har de samme mulighetene og forutsetningene. Markedsliberalistene har lykkes i å få gjeninnført klasseskillet innen skole- og utdanning, det snakkes om lønnsomme og ulønnsomme elever (de som trenger ekstra støtte).

Kraftforsyningen, strøm og nett som alle er avhengige av, er også falt i markedsliberalistenes hender. Uten statsgaranti – med alle norske skattebetalere som garantister – ville de største kraftverkene aldri blitt bygget i sin tid. Nå er ikke de samme skattebetalerne verdt noen ting lengre, markedet er deregulert, og tilgang på kraft er blitt kraftig fordyret for å gi rom for bonusordninger og store utbytter. Nå er det bare betalernes betalingsevne som er av verdi – slik fungerer markedet. Noen viktige rettigheter er blitt fratatt befolkningen siden dette var våre felles verdier.

Da Norge fant olje i Nordsjøen, ble det proklamert at dette var hele befolkningens eiendom. Er det slik det fremstår i dag? Markedsliberalistene har vunnet frem!

Markedsliberalisme og New Public Management (NEW), ble i sin tid innført av Høyre, under regjeringene til tidligere statsminister Kåre Willoch (1981 og 1985). Markedsliberalismen fortsatte under Arbeiderpartiets mindretallsregjeringer (Brundtland 1986 – 1989 og 1990 – 1996, Jagland 1997, samt Stoltenberg I i 2001) – da de var avhengig av andre partiers støtte for å beholde makt og mye gikk veldig galt. I tillegg var de høyredominerte regjeringene til Syse (1989 – 1990) og Bondevik I i 1997 -2000, og Bondevik II i 2001 til 2009 med på å forsterke markedsliberalismen kraftig.
I dag er samfunnet basert på markedsliberalisme – det passer de fra før av rike veldig godt – men er svært uheldig for den resterende del av befolkningen.

EU og EØS-avtalen, bygd på de fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft), gjør det ekstra vanskelig å reversere utviklingen. Det hevdes at ved avstemninger i EU-systemet, så viser avstemningsresultater at 97 % av stemmene avgis til fordel for markedsliberalisme (det vil si den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet ville ført om de hadde hatt makt). Sånn sett er det forunderlig at så mange sosialdemokrater er for medlemskap i EU.

De sosialdemokratiske verdier forvitrer! Det er ikke lengre interesse til å forsvare arbeidstakernes interesse og utvikling slik det en gang var. Det samme gjelder for eldre, uføre og andre på ulike stønadsordninger. Dog er det nyanser mellom de rød-grønne og høyrepartiene.

Min konklusjon er at solidaritet og menneskeverdet forvitrer under markedsliberalismen!