Arbeidskontrakter og ufrivillig deltid

Dagsavisen forteller den 17.11 om ”sinte sykepleiere/ hjelpepleiere (og andre) presses til deltidsjobber” ufrivillig. Dagen Næringsliv den 19.11 forteller om ei dame som jobbet på 31 kontrakter i to år – da stillingen ble fast – ble hun oppsagt.

Dette er et resultat av høyrepolitikk, og en politikk som er grunnleggende i EU gjennom blant føringer fra EUs tjenestedirektiv. I tillegg ser vi en stygg utvikling på utstøting av eldre arbeidstakere innen det offentlige særlige. Politikken går ut på at det er slik yrkesgruppe - som normalt rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning – skal ha det arbeidslivet! Det er den metodikken som anvendes for å skape nye underklasser – med få eller ingen rettigheter.

I dag tror jeg faktisk at vi har midler nok til å stoppe denne trenden/ utviklingen. Dersom vi benytter lov- og avtaleverket fullt ut, mener jeg det er mulig å stoppe denne utviklingen. Men det vil kreve mye – spesielt støtte fra de hovedsammenslutningene som organiserer medlemmer uten for LO (de hovedsammenslutningene som ofte velger å stå på arbeidsgivernes side i lønns- og arbeidstakerspørsmål).
For å lykkes med det, må vi sørge for å holde Fremskrittspartiet og Høyre - men også Kristelig folkeparti og Venstre - unna regjeringskontorene. Husk at nevnte partier (Fremskrittspartiet og Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – foran valget i 2009 – klart uttrykte at de ville innføre den Arbeidsmiljøloven de vedtok 06.06.2005 – om de kommer til makten igjen. Dvs den Arbeidsmiljøloven som den rød-grønne regjeringen fikk stoppet høsten 2005. Bondevik II-regjeringens lov vil (den av 06.06.2005 som ble forkastet) – om den blir innført – fjerne blant annet stillingsvernet, arbeidstidskapitellet i Arbeidsmiljøloven, og dermed allmenngjøre at arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og lønn (formue) - i all hovedsak vil måtte gå på ufrivillig deltidskontrakter og strøkontrakter.

Hensikten – for Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – er å svekke norsk fagbevegelse, på samme måte som de har klart det i EU, og som gjør at arbeidstakere opplever kutt i lønninger, trygdede opplever kutt i trygder og stønader osv. Samtidig som de rike tjener mer enn aldri før i følge World Wealth Report (19 % økning av sine formuer det siste året).

Mange yrker er i dag slik – både i Norge og i utlandet, at arbeidstakere må sitte parat 24 timer i døgnet, og håpe på at arbeidsgivere ringer og tilbyr noen få timers jobb, eller at de går på midlertidig kontrakter på 3 – 6 måneder ad gangen, dvs kontrakter som ikke utløser rettigheter til fast ansettelse. På denne måten kvitter arbeidsgiverne seg med personer som vil organisere, er aktive i politiske partier, stiller krav, samt eldre, uføre, syke osv.

Vårt demokrati er dessverre blitt erstattet av elitokrati. Som Pernille Huseby i Nationen omtaler det; Den danske journalisten Lars Olsen skriver i boka ”Eliternes triumf” om hvordan en liten profesjonell elite av høyt utdannete middel- og overklassefolk gradvis har tatt kontrollen i de politiske organene. De bekler ministerposter, jobber i departementene, er folkevalgte og utgjør hovedtyngden i partiapparatene. ”I dag treffes beslutningene i et sosialt eksklusivt lag av politikere, embetsmenn og eksperter, uten det breie folkelige engasjementet som kjennetegner klassisk folkestyre”. De høytutdannete og høytlønte søker sammen og får færre hverdagserfaringer til felles med det breie lag”.

Klassekampen skrev tidligere i år om at har 76,9 prosent av de folkevalgte har høyere utdanning. Og at i Stortings-/regjeringsapparatet, inkludert ministrene og deres statssekretærer og politiske rådgivere, er andelen på de med høyere utdanning på mer enn 90 prosent. Og det viser seg at nesten 60 prosent har utdanning på mastergradsnivå eller høyere. Dermed er det oppstått en ubalanse i vårt maktapparat ved at mens bare en fjerdedel av befolkningen har høyere utdanning, så har mer enn tre firedeler av stortingsrepresentantene, deres rådgivere og de ansatte i regjeringsapparatet, det samme. Den utviklingen vi ser er en villet politikk fra elitokratene.

Men jeg tror det er mulig å stoppe den negative utviklingen med midlertidige kontrakter og ufrivillig deltid med dagens lov- og avtaleverk. Alle arbeidstakere – ikke bare elitokratene – er underlagt de samme beskyttelseslovene, men det er og blir en tøff kamp for arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og utdanning å få beholde den rettsmessige lovbeskyttelsen de har krav på. Vi må bare bestemme oss for, og være villig til å ta opp kampen mot elitokratene, i kampen for like rettigheter i alle i arbeidslivet.

Så hører det med til historien at ikke alle med høyereutdanning og høytlønnede støtter elitokratenes utvikling av klassejus og klassesamfunn – i rettferdighetens navn