Partilagene sliter med å fylle listene med listekandidater

Det er vanskelig å finne nok kandidater som er villige til å stille opp på kommune- og fylkestingslistene – og det blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang! Hva er gått galt?

Min påstand er at demokratiet har mistet sin vitalitet, og at det har oppstått et klassesamfunn som gjør at befolkningsgrupper sklir fra hverandre – det vil si det som er det motsatte av fellesskap og fellesskapsløsninger. Denne utviklingen skyldes etter min oppfatning følgende fire hovedgrunner;

- Politikerne har selv degradert seg, og har i meget stor grad overført verdier og eiendeler tilhørende det norske folk – samt demokratisk styring, kontroll og revisjon over til mer eller mindre lukkede styrerom/ og byråkrati. Politikk er ikke lengre så interessant for mange, fordi påvirkningsmulighetene og handlingsrommet er blitt meget begrenset for dagens politikere. Politikere blir i dag mer gisler for alt som går galt – noe som skyldes at de selv har gitt fra seg mer eller mindre all makt, samtidig at som konsekvensen av en slik politikk - er at de i dag står uten makt, midler og muligheter til å påvirke eller gjøre noen med den oppståtte situasjonen.

- Alle verv i styrer og beslutningsorgan i de mer eller mindre lukkede styrerom (gjennom AS-ifisering, foretak, stiftelser og lignende), bekles av medlemmer av ”gutte-/ jenteklubben grei” – en liten elite nyliberalister/ markedsliberalister, sterkt drevet av en grådighetskultur som går ut på å berike seg selv og sine på bekostning av fellesskapet. Dette (ukultur)selskapet (gutte-/ jenteklubben grei) synes å være lukket fra å oppta nye medlemmer – og i hvert fall ovenfor personer med sosialdemokratiske verdier (mange av personene i ”gutte-/ jenteklubben grei” – sett fra utsiden - synes å være beskyttet gjennom brorskapstilslutninger også (frimurere og lignende).

- Vårt demokrati er blitt erstattet av elitokrati. Som Pernille Huseby i Nationen omtaler det; Den danske journalisten Lars Olsen skriver i boka ”Eliternes triumf” om hvordan en liten profesjonell elite av høyt utdannete middel- og overklassefolk gradvis har tatt kontrollen i de politiske organene. De bekler ministerposter, jobber i departementene, er folkevalgte og utgjør hovedtyngden i partiapparatene. ”I dag treffes beslutningene i et sosialt eksklusivt lag av politikere, embetsmenn og eksperter, uten det breie folkelige engasjementet som kjennetegner klassisk folkestyre”. De høytutdannete og høytlønte søker sammen og får færre hverdagserfaringer til felles med det breie lag”.
I tillegg er det slik at den samme makteliten nesten uten unntak er tilhengere av EU – dvs at uavhengig av hvilket parti de befinner seg i – så er de tilhenger av EU sin politikk, dvs en politikk som politisk ligger et sted mellom Fremskrittspartiet og Høyre etter norsk målestokk. Til tross for mer enn 60 % av den norske befolkningen er mot norsk medlemskap i EU, er ja tilhengerne i flertall i nesten alle de politiske partiene.

- Den lille profesjonelle eliten av høyt utdannete middel- og overklassefolk, utviser en nedlatende holdning ovenfor de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (formue), som fungerer nærmest som en utfrysningsmekanisme ovenfor mulig nye medlemmer i politiske partier, lag og foreninger. Folk med lese-, skrive- og regnevansker (ca ¼ av befolkningen – i ulik grad) – er spesielt utsatt i mangel på tilrettelegging.
Skal man kunne rekruttere nye medlemmer til partiene – for å ivareta demokratiet, og ikke minst unge - er nøkkelordet inkludering, empati og toleranse på tvers av alle sosiale lag!!!

Klassekampen skrev tidligere i år om at har 76,9 prosent av de folkevalgte har høyere utdanning. Og at i Stortings-/regjeringsapparatet, inkludert ministrene og deres statssekretærer og politiske rådgivere, er andelen på de med høyere utdanning på mer enn 90 prosent. Og det vise seg at nesten 60 prosent har utdanning på mastergradsnivå eller høyere. Dermed er det oppstått en ubalanse i vårt maktapparat ved at mens bare en fjerdedel av befolkningen har høyere utdanning, så har mer enn tre firedeler av stortingsrepresentantene, deres rådgivere og de ansatte i regjeringsapparatet, det samme.

Nobels fredsprisvinner, Elie Wiesel, skrev at ”likegyldighet er folkets verste fiende”. Dersom politikerne ikke tar makten og demokratiet tilbake, kan vi fort ende opp med det som Wiesels store advarsel i en eller annen form. Folk med midlere/ lavere utdanning og inntekt (formue), holder ikke ut å bli motarbeidet, tilsidesatt, usynliggjort og oversett over lang tid av en liten snever krets innen elitokratiet. Da blir man enten hjemmesittere, eller at de velger protestpartier i ulike varianter – dvs i miljøer hvor de føler seg verdsatt (på godt og vondt)!

Demokratiet fortjener (alternativet er så veldig mye verre) fortjener en oppblomstring! Partiene trenger rekruttering av nye medlemmer og folk som kan påta seg verv. For å lykkes med å få til det, må elitokratiet slås tilbake, og det må gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon i alle de forhold som har betydning for folks hverdag, det være seg innenfor arbeidslivet, helse- og sosiale forhold, skole, utdanning, samferdsel m.v.