Skal svensk høyrepolitikk bestemme vilkårene i sykelønnsutviklingen i Norge?

Skal svensk høyrepolitikk, initiert av EU, få bestemme vilkårene sykelønnsutviklingen i Norge?

Stoltenberg III-regjeringen sin politikk begynner å ligne bekymringsfullt mye på den som Stoltenberg I-regjeringen leverte i 2000/ 2001, og som det norske folk nei til ved valget i 2001. Markedsliberalisme, New Public Management (NPM) og virkningen av nye regnskaps- og revisjonsmodeller gjennom NPM, blandet med holdninger utviklet og tilpasset norske forhold av BI – er blitt like synlig i Stoltenberg III-regjeringen som det var i Stoltenberg I-regjeringen. De seneste meningsmålingene viser også hvordan velgerne reagerer på det.

Stoltenberg III-regjeringen synes å ha omfavnet den høyredominerte regjeringen til statsminister Fredrik Reinfeldt i Sverige i sykelønnsutviklingen – en politikk som er sterkt påvirket av EU hvis formål er å svekke arbeidstakernes lønns-, trygde- og arbeidsvilkår.

Stoltenberg III-regjeringen og støtteapparatet rundt, er preget av stor overvekt av unge, høyt utdannede personer, med markedsliberalistiske holdninger – og ja til EU-holdninger. Dvs er sammensetning som det er vanskelig for arbeidstakere på grunnplanet å identifisere seg med. Vi kan trygt si at regjeringen og støtteapparatet rundt har fått en sammensetning som ikke gjenspeiler holdningene i store deler av arbeidstakergruppene i Norge – og i hvert fall ikke i forhold til EU-spørsmålet!

I disse dager har Regjeringen nedsatt ei slags ”ekspertgruppe” som har fått følgende mandat; Å vurdere mulige administrative tiltak som vil kunne redusere sykefraværet (merk; nå heter det ”administrative tiltak” – ikke lengre partssammensatte tiltak).
Utvalget har fått følgende sammensetning; Seniorforsker Arnstein Mykletun - Bergen (leder), forskningsdirektør Hege Randi Eriksen – Bergen, seniorøkonom Knut Røed – Oppegård, fastlege Gisle Schmidt – Oslo, fastlege Anette Fosse - Mo i Rana, ass. direktør Bjørn Guldvog - Oslo Overlege Grete Damberg – Asker, fylkesdirektør Ellen Christine Christiansen – Oslo.
Hvordan skal et slikt sammensatt utvalg oppnå tillit? Hvordan er det mulig å kalle dette et ”ekspertutvalg” uten å ha med alle partene i arbeidslivet - og hvor det bare synes å være arbeidstakersiden som er utelatt fra deltakelse?

Det er også bekymringsfullt at det offisielle Norge ikke lengre har tillit til verken til arbeidstakerne eller fastlegeordningen, og at fastlegene pr definisjon er blitt inkompetente til å vurdere arbeidstakeres sykdomsbilde. Sykemeldingsvurdering foreslås overført til andre å avgjøre enn fastlegen.

Hva med å konfrontere arbeidsgiverne/ bedriftslederne på hva de har levert av forebyggende arbeid og det å fylle opp IA-avtalens innhold. Bør det ikke være et krav at arbeidgivere/ bedriftsledere kunne bli mål på hva de faktisk har levert på IA-arbeidets tre delmål! Min spådom er at da måtte mange av dem skifte jobb fordi arbeidsgivere/ arbeidsledere sluntrer unna innholdet i IA-avtalen! Akkurat nå virker det som om

Det kan virke som om Stoltenberg III-regjeringen gjør det samme som høyrepartiene og EU gjør – dvs at arbeidsgiverne, de politisk høyredominerte domstolene og finanskapitalen juridisk, etisk og moralsk alltid har rett – mens de som står på arbeidstakernes og trygdedes side alltid har feil.
Filmskaperen Michael Moore har rett når han uttaler at ”kapitalisme er ondskap satt i system”. Markedsliberalismen og profittbegjæret – på bekostning av de svakeste er det beste beviset på det. Skal varemerket på Stoltenberg III-regjeringen ble nettopp påstanden fra Michael Moore?