Ad klimakvoter

For en tid tilbake pågikk det en debatt knyttet til opprettelse av ordninger med klimakvoter – basert på markedsliberalismens prinsipper.

Den gangen hevdet jeg at ordningen med klimakvoter er elitens/ markedsliberalistenes marked, og hvor det er et meget stort potensial for svindel og uredelige metoder. Spesielt fordi dette handler om internasjonal handel, med egne nettverk, og med få og vanskelige kontrollmuligheter, både hva angår økonomi, og hvor det vil være vanskelig å kontrollere om økonomien knyttet til klimaforbedringer faktisk anvendes på tiltak som forbedrer vårt miljø eller om de går i elitens private lommer.

Nå har Skatt Øst har siktet to selskaper - for unndragelse av moms for 127 millioner kroner i forbindelse med handel med klimakvoter (Jf Dagbladet.no 26.02.2010).
Skatt øst uttaler at vi trolig står overfor omfattende og svært alvorlige avgiftsunndragelser, med utnyttelse av klimakvotehandel til egen vinning (seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt Øst). Metodene svindlerne bruker, omfatter et nettverk av bedrifter rundt om i Europa som kjøper og selger CO2-kvoter av hverandre uten å innrapportere momspliktig omsetning.
Det er grunn til å anta at her sirkulerer det mange offentlige kroner (skattebetalernes penger) knyttet til klimakvoter i mange land. Slik blir det (jf Skatte øst avsløringer) når man overlater denne type kjøp og salg til virksomheter som ikke er underlagt offentlig demokratisk styring, kontroll og revisjon.
Man blir ikke overrakset i denne saken – virkningen av markedsliberalismen (høyrepolitikk) og EU-politikken kommer til overflaten. Men når vil velgerne lære?
Alt hva angår miljøet, klima og vannressurser – det som skal etterlates til våre etterkommere, er så viktig for menneskeheten at slikt hører hjemme under offentlig demokratisk styring, kontroll og revisjon! Og ikke noe annet sted.
I denne saken som Skatte øst har avdekket, blir det trolig en rettssak etter hvert. Når vi da ut fra tidligere erfaringer vet at vi har et kraftig høyredominert politisk rettsapparat, så blir det vanskelig. Jeg viser da blant annet til Høyesteretts behandling av saken angående rederskatten – hvor eliten (som vanlig) vant!
Økonomisk kriminalitet lønner seg alltid for eliten – for domstolene er nesten alltid på elitens side – derfor er domstolsbehandling ofte en lønnsom geskjeft.

Det må bli et folkekrav at økonomisk kriminalitet utøvd av eliten blir straffet (elitens saker blir som regel henlagt ”på grunn av bevisets stilling” og/ eller at eliten vinner saken), deretter må denne type økonomisk kriminalitet – hvor handelen er bygd på tillit – generelt straffes hardere enn hva lov- og rettspraksis tillater i dag. Dette for at rettspraksis skal kunne virke allmennpreventivt.