Idrettsmarkedsliberalistene slår til!

Idretten blir i stadig sterkere grad styrt av markedsliberalister, og oppfinnsomheten er stor når det gjelder å få det offentlige til å betale for gildet! Spørsmålet er; Skal idretten være et primærområde og primæransvar for det offentlige, eller skal det være et sekundærområde?
Idrettsmarkedsliberalistene arbeider nå for – og mot et system som innebærer at idretten skal bli et primærområde for det offentlige (kommunene).

Det ble presentert i fjernsynet forleden at det foreslås bygget et 50 talls ishaller rundt i Norge. Dette for å stimulere blant annet interessen for ishockey. Så langt kan man følge tankegangen – men der stopper det. For det foreslås videre at et ”bestemt privat utbyggerselskap” skal forestå utbyggingene, og at enkelte kommuner skal forplikte seg til å inngå leieavtaler på 25 år med utbygger.

Hvorfor er det ikke tilrådelig med slike avtaler? Et tenkt eksempel;

Det kan oppstå en situasjon at en kommune får mindre skatteinntekter, eksempelvis på grunn av at en hjørnesteinsbedrift legges ned/ flagges ut, eller at arbeidsledigheten øker eller, lignende. Dersom den samme kommunen har inngått en avtale om 25 års leie på en idrettshall med private (private som skal ha – ofte stor - profitt i motsetning til det offentlige). Samtidig oppstår den situasjonen at den samme kommunen får akutt behov utbygging av eksempelvis eldreomsorgen og/ eller skoletilbudene. Dersom kommunen har forpliktet seg – gjennom leieavtalen på 25 år – så er den samme kommunen dømt til å betale husleien til private før de eventuelt bygger ut eldreomsorgen og/ eller skolene. På denne måten forsøker markedsliberalistene å ødelegge og demontere velferdsstaten.

For de kommunene som eventuelt går inn på en slik avtale som foreslått – så betyr det i praksis at disse kommunene setter idretten, samt interessene til private markedsliberalister som sin primæroppgave. Mens andre sektorer som eksempel skole og helse omgjøres til å bli en sekundæroppgave for kommunen.

Denne ideen som her er lansert er en avart av ordningen med offentlig/ privat samarbeid (OPS). OPS er et dyrt og uhensiktsmessig system for utbygging av offentlig infrastruktur – og som i ytterste konsekvens kan medføre at kommende generasjoner skattebetalere blir forgjeldet som følge av inngåtte OPS-kontrakter. OPS innebærer at private lånefinansierer, bygger ut, og drifter eksempelvis en veiutbygging, og hvor det offentlige – som oppdragsgiver – forplikter seg til å kjøpe tilbake veistrekningen over eksempelvis 25 år.

I praksis betyr OPS at det offentlige kjøper ny infrastruktur på avbetalingssystem. Alle som har kjøpt en vare på avbetaling vet hvor dyrt og ugunstig denne ordningen er for kjøperen. Slik fungerer OPS også. OPS binder opp skattepengene (offentlige midler) som førsteprioritet ovenfor private (ofte grådige) markedsliberalister, mens viktige offentlige tjenester som skole, helse, eldreomsorg, sosial tjenester m.v. blir sekundærprioriteringer. Samtidig betyr det at politikerne gjennom denne type systemer fraskriver seg all makt, styring, kontroll og revisjon og overlater det til private.

Derfor må politikerne bremse opp og si nei til forslaget om å binde opp kommuner til 25 års leiekontrakter på å la privat utbygde ishaller, og dermed binde opp store deler av kommunenes økonomi til et system med ”gjeldsslaveri”. Det er viktig å huske på at disse ekstrem-markedsliberalistene tar intet samfunnsansvar – kun ansvar for egen lommebok! Politikerne derimot– er satt til å ta samfunnsansvar – også for dem som ”sitter nederst ved bordet”. Det faktum må de ikke tape av syne i sin omgang med markedsliberalistene!