Konsekvenser av privatisert omsorg

Det manglet ikke på advarsler på forhånd, og nå ser vi nok et resultat av markedsliberalismens atferd og vesen, godt understøttet av EU/ EØS-avtalen. Adecco helse er havnet i søkelyset.
Privatiseringen av helse og omsorgstilbud ser vi gjentatte ganger at handler om konkurransevridning, brudd på lover og avtaler (dvs undergraving av lov- og avtaleverket), og sist men ikke minst sosial dumping! Adecco helse er et godt slikt eksempel på en av verstingene.

Utfordringer innen for helse- og omsorgstjenester.
For noen år siden ble det i en undersøkelse avdekket at gjennomsnittlig fratreden fra arbeidslivet for helse- og omsorgsarbeidere er på ca 53 år. I “stoppeklokke-Oslo”, hvor Høyre og Fremskrittspartiet har ansvaret, ble det presentert at gjennomsnittlig fratreden arbeidslivet for den samme yrkesgruppe er 52 år.
Pensjonsalderen i Norge var på det tidspunktet undersøkelsen ble presentert – 70 år. Det har således vært en gjennomgående praksis over mange år, at samfunnet utbetaler ulike typer trygder og stønader til livsopphold ovenfor store arbeidstakergrupper fordi de er blitt utslitt i alt for tidlig alder.

Det betyr at arbeidsgivere har sviktet sitt ansvar mht til helse, miljø og sikkerhet over altfor mange år – siden yrkesslitasjen viser seg å være så vidt stor innenfor gruppen helse- og omsorgsyrker. Adgangen til å drive en form for rovdrift ovenfor helse- og omsorgsansatte til de er utslitt, for deretter å dumpe de samme arbeidstakerne ut av arbeidslivet – virker til å være satt i et system. Adecco helse kan i hvert fall åpenbart ikke ha tatt dette problemet med tidlig slutt i arbeidslivet innover seg. Kan det være slik at grupper med høy andel av kvinnelig ansatte nedprioriteres? Er det ikke slik at vi skal helsefremmende arbeidsplasser?

Nytt pensjonssystem (fra 2011) er innrettet slik at det skal lønne seg – sett i forhold til pensjonsutbetalingens størrelse – å stå lengre i arbeidslivet. Dersom man ikke tar arbeidsmiljøproblemene og slitasjeskadeproblematikk på alvor innenfor helse- og omsorgsyrker, kan disse arbeidstakerne bli de store tapperne sett i forhold til nytt pensjonssystem. Det i seg selv er et stort tankekors.

Ovenfor nevnte arbeidstakere tilhører en gruppe hvor det normalt kreves midlere/ lavere kompetanse. Markedsliberalistene (inkl politiske signaler fra EU/ EØS) er i ferd med å lage en ny type arbeidstakere i form av underklasser, hvor sosial dumping, underbemanning og grov utnyttelse av arbeidstakere er akseptert. Vi er i ferd med å utvikle et arbeidslivets b-lag i yrker hvor det kreves midlere/ lavere kompetanse.

Adecco helse – lovbrytere i særklasse!
Det er avdekket at enkelte arbeidstakere ved sykehjemmet Ammerudlunden i Oslo har jobbet 84 timer i uken uten overtidsbetaling. Ammerudlunden sykehjem drives av den private sykehjemskjeden, Adecco Helse.
Sykehjemmet skal – siden 2002 - ha benyttet seg av turnuslister som bryter med arbeidstidsbestemmelsene. Og det er fremkommet at noen av de ansatte har sett seg nødt til å anvende kjellerrom til å overnatte i.
Hvilket hensyn er da tatt i forhold til gjennomsnittelig fratreden på 53 år for denne yrkesgruppen?

Karina Michelsen har ledet Ammerudlunden fra 2002 frem til i fjor. Roy Ove Lyngstad har siden 2010 overtatt som daglig leder av senteret. Michelsen/ Lyngstad uttrykker at “turnusen har vært slik siden 2002, men sier videre at den ble satt opp slik etter ønske fra de ansatte. De trodde at praksisen var lovlig så lenge det var frivillig”, sier de.

Det får meg til å tenke; Hva slags ledelse og kvalifikasjoner kreves det for å bli som leder i Adecco helse? Stilles det ingen krav til kompetanse og lederskap for å få ledende stillinger i det firmaet? Å avdekke så mangelfull kunnskap til lov- og avtaleverk, og samtidig inneha ledende stillinger, bør tilsi at man bør vurdere kraftig rettslige skritt mot denne form for ukultur og mangel på en helhetlig personalpolitikk! Det er arbeidsgivers ufravikelig ansvar å påse at lov- og avtaleverket blir fulgt! Å forsøke å skyve skylden over på de ansatte – slik jeg opplever at ovennevnte utsagn vitner om - tilsier at slike ledere bør få lang karantenetid før slike ledere får en ledende stilling igjen!!! Det trengs å statuere noen eksempler – markedsliberalistene trenger å møte demokratisk vedtatte lover om det skal være håp om forbedringer.

Toppen av frekkhet
Adecco Helse har – etter at saken er blitt avdekket – uttalt at “de ser saken som svært kjedelig og beklagelig”. Og videre at “de lange vaktene er en praksis som Adecco ikke vil være kjent med”.
Dette kaller jeg toppen av frekkhet – og en uttalelse som er så utrolig – at det er ikke mulig å tro på de utsagnene en gang.
Jf Arbeidsmiljøloven er det ledelsens ufravikelig plikt å vite hva som foregår i bedriften. Dette viser, slik det er fremstilt - en tjenepliktforsømmelse - knyttet til utøvelse av arbeidsgiveransvar – som man ikke skulle tro var mulig at kunne finne sted!

Og hvor ligger ansvaret for pasientsikkerheten med slike uansvarlige arbeidstidsordninger? Det som mangler - synes å være en form for “veitrafikklovens bestemmelser” innenfor helse- og omsorgstjenestene, med sanksjonsmidler, overvåkning og klare kjøreregler av hensyn til pasientsikkerhet. Arbeidsgiversiden trenger å bli overvåket!

Samhandlingsreformen og krav om mer privatisering
I tilknytning samhandlingsreformen, har (ikke uventet) Fremskrittspartiet, Høyre og KrF lagt frem ei felles kravliste med krav om mer privatisering av helse- og omsorgstjenester og fritt valg av sykehjemsplasser.

Dersom det ikke statueres et kraftig eksempel ovenfor de avdekkede forholdene i Adecco helse, er jeg redd for at stadig flere tilfeller av økt sosial dumping kan som effekt at den virker både konkurransevridende, og er en aksept for at slike tilstander kan få fortsette.

Hvorfor vil Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti ha økt privatisering?
Vi husker at Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti) – med Fremskrittspartiet som garantist og støtteparti, den 06.06.2005 la vedtok en ny Arbeidsmiljølov. Den loven ble aldri satt ut i livet, fordi arbeidstakerne heldigvis fikk en rød-grønn regjering som fikk stoppet galskapen!
Det som kjennetegnet Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiets Arbeidsmiljølov av 06.06.2005, var nettopp adgangen til slike arbeidstilstander opp mot 60 timers arbeidsuke, som langt på vei tilsvarer den arbeidstidsordningen som er blitt praktisert ved Ammerudlunden sykehjem! Husk det – ved kommende valg! Og ikke nok med det - Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre har sagt at de vil gjeninnføre den samme loven – dersom de kommer til makta igjen.

Vi ser også at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – når de satt med regjeringsmakt, og i sine alternative statsbudsjetter - vil kutte i offentlige tilsyns- og kontrollorganer, samt åpne opp for å privatisere offentlige revisjonsoppgaver.

Det har å gjøre med to ting. Det ene er å legge til rette for sosial dumping, og dermed økt profitt til private eiere. Det andre er å legge forholdene til rette for å endre etiske standarder (korrupsjon/ korrupsjonskulturer) innenfor tilsyn, kontroll og revisjon. Dvs å gjøre det lettere mht til skatteunndragelser, flyt av kapital til skatteparadiser mv. Det vil si legge forholdene til rette for å kunne avvikle den økonomiske bærebjelken vi har for opprettholdelse av velferdsordningen. Dvs å svekke pensjonsordninger og størrelsen på trygdebeløpene til arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn.

Adecco helse/ private og vikarbyråer må stilles til ansvar
Det er på tide å tydeliggjøre at det er en politisk forskjell på borgerlig politikk og rød-grønn politikk! Når partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og markedsliberalister for øvrig vil ha økt privatisering, og mer bruk av ekstremt kostbare dyrkjøpte tjenester via vikarbyråer Vårt demokratiske samfunnet har nå en gylden anledning til å slå hardt ned på den nedslående personalpolitikken som utøves ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn blant annet ved Ammerudlunden sykehjem. Kanskje er det spesielt viktig ovenfor de “cowboy-tilstandene” som råder på arbeidsmarkedet ovenfor arbeidstakere som kommer hit fra lavkostland.
Moral synes å være; Grådige profitteiere eier ingen hemninger når det gjelder å berike seg selv på bekostning av å utnytte arbeidstakere!

Privat omsorg er med andre ord ingen løsning på fremtiden utfordringer – og det at arbeidstakere skal ha en anstendig lønn – som er til å leve av.