Lov- og rettssystemet trenger en reform

Lov- og rettssystemet i Norge har fått levd sitt eget liv altfor lenge. Derfor trenger lov- og rettssystem en åpen debatt, med påfølgende endringer. Men endringene må komme ut fra demokratiske beslutninger – ikke som et resultat av særinteresser fra høyt utdannede.

Lov- og rettssystemet i Norge er i ferd med å bli overlatt helt og holdent til høyt utdannede – og dersom det blir slik - blir målsettingen om at tiltalte skal bli ”dømt av likemenn” ganske illusorisk.

Avsagte dommer over tid, viser at domstolene i stor grad praktiserer grov klassejus, og hvor påtalemyndighetene ofte arbeider som tregt med saker hvor utdannings- og finanseliten er innblandet, blir henlagt.

Sakkyndige er ofte en trussel mot rettssikkerheten
Aftenpostens A-magasin, startet i nr 1, 2011 en debatt om bruk av sakkyndige i rettsapparatet, en sak som senere ble fulgt opp i artikler i Aftenposten. Disse artiklene satte et godt søkelys på svakhetene ved dagens ordning med bruk av sakkyndige.
Sakkyndige er nesten uten unntak en stor trussel mot alt som heter rettssikkerhet. Dette er høyt utdannede folk (leger, advokater, psykiatere, dommere eller teknikere). Vi husker jo Per Liland-saken, hvor de sakkyndige måtte endre drapsdatoen med to dager for å få Liland uriktig dømt. Husker jeg ikke feil var det noe tilsvarende i saken til Fritz Moen – som også ble uriktig dømt.

Sakkyndige blir som oftest oppnevnt at retten. Dommerne har dermed alle muligheter til å velge ”sine” menn og kvinner til oppdrag – dvs personer som gjør lydig gjør det dommeren/ dommerne vil. Og de sakkyndige som ikke gjør det dommeren vil – får selvsagt ikke oppdrag senere. Dette systemet er rene domstolenes egen ”brorskapsklubb”.

Sakkyndige har ingen etiske retningslinjer, eller regler/ lover å jobbe etter. Sakkyndige står i prinsippet helt fritt til å gjøre hva de vil. Konkret er jeg kjent med en sak hvor en lærer var involvert, at seksuelle tjenester er blitt brukt for å få til et ”ønsket resultat”. I den aktuelle sak, ble det ikke tillagt vekt under rettssaken.
Sakkyndige er en av årsakene til at det skjer som mange justismord i Norge (husk alle de uriktige incest-dommene som er blitt opphevet når barna som er hevdet misbrukt er blitt voksne og fortalt sannheten).

Problemet er at sakkyndige ofte blir tillagt all vekt for domsutfallet (utgjør dommerens alibi for domsavsigelsen).
Det råder en oppfatning om at høyt utdannede er redelige, ærlige og ufeilbarlige mennesker (fri for psykopatiske trekk/ eller er psykopater) i det norske lov- og rettssystemet. Slik er det så definitivt ikke!

Gerd Liv Valla-saken tydeliggjorde et av hovedproblemene med bruk av sakkyndige. I Gerd Liv Valla-saken, ble det nedsatt et granskningsutvalg – det såkalte Fougner-utvalget. Fougner-utvalget besto av en dommer fra lagmannsretten, en advokat og en psykiater.
For det første; Det viser at dommere kan sitte på alle sider av bordet. Hva slags rettssikkerhet er det?
For det andre; Fougner-utvalget (som jeg vil påstå at var et politisk organ) – med en dommer fra lagmannsretten, en advokat og en psykiater – tillot bruk av anonyme kilder, hemmelige samtaler, og masse udokumenterte påstander, for å felle på dette tidspunkt landets mektigste person.
Hvordan skal norsk lov- og rettssystem få tilbake tillit etter dette??? Derfor trengs en grundig debatt og endringer i det norske lov- og rettssystemet – rett og slett fordi de dømmende organene må ha tillit! Det har det ikke i dag (bortsett fra hos eliten da).

”Brorskap” eller lov og rett?
Høyt utdannede folk (politiet, dommere, advokater, leger, psykiatere o.l), er ofte medlemmer av brorskapsorganisasjoner (eksempelvis organisasjoner som Frimurerlosjen, Rotary osv osv). Det er grunnlag for å påstå at det i flere tilfeller kan være en sammenheng mellom brorskapsbånd og domsutfall.
Det bør derfor oppnevnes et granskningsutvalg – med habile personer – til å undersøke om det kan være sammenheng mellom brorskapsmedlemskap og avsagte dommer!

I de seneste årene har det pågått en diskusjon om man skal innføre en meddomsrett i norske domstoler, til erstatning for dagens juryordning.
Forslaget med meddomsrett handler nok mer om å erstatte legfolk med høyt utdannede enn å styrke rettssikkerheten.
Selvsagt må det være slik at også en jury må begrunne sin rettsavgjørelse, og ikke bare svare ja/ nei til skyldspørsmålet.

Godtgjørelse
I forbindelse med NOKAS-saken, kom det frem at en advokat skrev salær for 25 timer døgnet (ja – du leste riktig – 25 timer i døgnet). Her er også kjernen til et annet problem, overfakturering av timer. Det gjelder både advokater og sakkyndige – særlig sistnevnte gruppe. De kan virke som om de skriver timer på en eller annen sak enten de står i dusjen, er på golfbanen, eller sitter på restaurant. Og skattebetalerne blar opp ukritisk.

Trolig - i et bevisst forsøk på å fremskynde ordningen med meddomsrett skjedde det en endring med godtgjørelse til meddommere fra 01.01.2008.
Frem til 1. januar 2008 fikk meddommeren en godtgjørelse på kr. 250 pr. dag de møtte i retten. Nå får meddommeren kun dekket tapt arbeidsfortjeneste når denne blir legitimert. Selvstendig næringsdrivende får også dekket tapt arbeidsfortjeneste.
Slik er kontrastene i forhold til advokater – som kan skrive salærer opp til 25 timer pr døgn. Ved å frata meddommere en beskjeden godtgjørelse – kan man da forvente et kvalitativt godt arbeid?
Jeg tror neppe at meddommere i en eventuell meddomsrett vil godta å motta annet enn tapt arbeidsfortjeneste.

Meddommere får ofte ingen avløsning de dagene de er i retten – domsoppdaget blir et tillegg til ordinære arbeidsoppgaver. Og ofte må meddommere bruke mye tid utenfor rettssalen for å komme frem til en konklusjon.

Siden 1983
Frem til 01.01.2008 var godtgjørelsen på kr 250 for hver dag meddommeren var i retten – en sum som sto stille siden 1983. Justert etter konsumprisindeksen vil godtgjørelsen på kr 250, som ble fastsatt i 1983, ville i 2008 vært på kr 534. Tar man utgangspunkt i lønnsveksten i samme periode ville godtgjørelsen være kr 801.

Til sammenligning (2008-tall) fikk meddommere i Danmark en godtgjørelse på DKK 1100 eller NOK 1166. Godtgjørelsen i Sverige utgjorde på samme tidspunkt SEK 500 – 680 - alt etter sakstype og domstol. Dette svarer til NOK 416 – 579. I tillegg betales det også for forberedelse i visse sakstyper i Sverige.

I Norge får man altså bare tapt arbeidsfortjeneste i ordinært arbeid.

Den offentlige salærsatsen for advokater er på kr 905 pr time + moms. En av begrunnelsene som er gitt, er at for at en advokat skal kunne gjøre en kvalitativ ”god jobb” – må salæret være av en slik størrelse. Hvordan kan man forvente at meddommere gjør en god jobb – når de blir fratatt den beskjedne godtgjørelsen de hadde?

Det trengs en reform!
Det trengs åpenbart en reform innenfor vårt lov- og rettssystem, basert på demokratiske vedtatte beslutninger. Arbeidstakere, trygdede og andre utsatte grupper kan ikke lengre sitte passive å se på det klassejus-systemet, og den manglende rettssikkerhet som råder i vårt lov- og rettssystem.
Det er et politisk ansvar å ta den ”ballen” – vi må få tilbake et lov- og rettssystem som hele folket kan ha tillit til (ikke bare eliten).