Boligpolitikken som har sviktet!

Det er trist å se at husmannskulturen gjenoppstår i det Norske samfunn. Grådige markedsliberalister vinner frem over alt i samfunnet! Forleden ble jeg trist og lei med når jeg så et fjernsynsinnslag hvor en gammel dame måtte flytte fra sitt hjem gjennom det meste av voksenlivet på grunn av opphevingen av Husleiereguleringsloven. Årsak – husleien vil øke så mye at hun ikke ser seg i stand til å bo der lenger. Dette er som å gjeninnføre husmannsvesenet som varte fra 1700-tallet frem til 1930-årene i en ny drakt.

Det hele begynte på begynnelsen av 80-tallet, da Willoch-regjeringen deregulerte hele boligmarkedet, og fikk flere av medlemmene innen boligsamvirkene til oppføre seg som ”boligkapitalister”. De som hadde fått gunstige finansieringsordninger, skattefordeler mv, dro stigen opp etter seg og ble plutselig ”høyrefolk”. Etter dette er det markedet som i stor grad har styrt boligprisene i Norge. Det ble slutten for all sosial boligbygging i Norge, og siden har antall bostedsløse i Norge vært på et uakseptabelt høyt nivå. Med omstillingene i husbankfinansieringen og boligsamvirkene opphørte solidariteten ovenfor unge som skal inn på boligmarkedet.

Nå var det mange forhold innenfor boligsamvirkene med forkjøpsrett, påstander om ”penger under bordet” osv osv som var meget uheldige – og som høyrepartiene brukte som argumenter og begrunnelse for å deregulere boligpolitikken. Men det at den solidariske boligpolitikken er opphørt , har gjort situasjon verre for mange er min påstand. Dessuten kunne man innført tiltak som kunne endret på de uheldige sidene som eksisterte før dereguleringen.

Når Husleiereguleringsloven nå oppheves, så har det mange uhelsige sider, men vil spesielt fremheve disse;
For det første kan en slik opphevelse ha som konsekvens at husleieprisene generelt vil stige, spesielt i de områdene hvor prispresset er størst fra før.
For det andre kan en slik politikk bidra til det kun er personer med en hvis størrelse på inntektsnivå som vil ha råd til å bo i sentrumsnære områder.
For det tredje, så kan en slik boligpolitikk på sikt medføre at personer med lave inntekter av økonomiske grunner tvinges til å flytte ut av byene, og at lavlønnsgruppene tvinges til å bo på bestemte områder – dvs en åpenbar og synlig klassedeling i samfunnet.
For det fjerde, synes jeg det er helt umenneskelig å kaste ut personer – og spesielt eldre mennesker som ikke har muligheter til å planlegge livene sine annerledes enn de har gjort – å regelrett bli kastet ut av sine hjem. Og dette gjelder folk som frem til nå har hatt et hjem. Alt dette bare for å gi økt handlingsrom for de stadig mer grådige markedsliberalistene.

På meg virker det som at boligsfellesskap gjennom boligsamvirke (fra før dereguleringen) er blitt erstattet av ”boligbaroner” - som beriker seg kraftig på boligmarkedet, herunder også meglere i banker og boligformidling.
Det kan virke som at dette markedet fungerer slik at det konstant bygges for lite boliger i forhold til behovet. Det driver prisene oppover. Samtidig har de samme ”boligbaroene” stor kontroll over utleiemarkedet. Når omsetninger av boliger går ned, presses prisene av de samme ”boligbaronene på utleieboliger oppover, slik at flere føler seg ”tvunget” til å kjøpe seg boliger i stedet. Og slik fortsetter det. ”Boligbaronene” har overtatt mer eller mindre all makt.

Det tragiske er at politikerne fremstår mer eller mindre handlingslammede i forhold til boligpolitikken og utviklingen på boligmarkedet, og faktisk har lagt alt i hendene på markedet. I dag vil jeg påstå at det faktisk ikke finnes noen boligpolitikk i Norge, og at politikerne i altfor stor grad gir etter for disse ”boligbaronene”. Det medfører at mange unge bor hjemme hos foreldrene stadig lengre, at flere utnyttes av kyniske bolighaier, at antall bostedsløse opprettholdes på et uakseptabelt høyt nivå osv osv. Og ikke nok med det, det offentlige leier ofte, med skattebetalernes penger i dette markedet til ofte urimelig høye priser. Eksempelvis, etter at antall innvandrere (flyktninger/asylsøkere osv) begynte å tilta fra 70-tallet, er dette med boligutleie blitt millionbutikk for noen.

Det er på tide at politikerne tar tilbake kontrollen og innfører en boligpolitikk igjen. Nå skal jeg medgi at de rød-grønne har tatt fatt i denne problemstillingen når det gjelder stundentboliger - som vil bygge 1 000 nye studentboliger. Men dette er ikke nok. Vi trenger tiltak på bygging av antall bolig, gunstige finansieringsmuligheter – kort sagt en solidarisk boligpolitikk – som begrenser ”boligbaronenes” framferd. Om noen er av den oppfatningen at boligsamvirke for dereguleringen var et ”onde”, så trenger vi ikke å erstatte det med markedsliberalistisk onde som er verre. For det er så vidt jeg forstår en allmenn aksept for at aldri tidligere har så stor andel gått til bolig tidligere som for dagens onde.

Summen av ovennevnte innebærer er at det er behov for en helhetlig boligpolitikk i Norge!