Fremskrittspartiet - etter at George W. Bush har gått av

Fremskrittspartiet har hatt et forbilde de siste årene, og det er USA og tidligere president George W. Bush! Maken til kopiering av standpunkter og politikk i et parti som det som skjedde i Fremskrittspartiet under Bush-regimet skal man lete lenge etter. Egenfantasien i Fremskrittspartiet på nasjonal og internasjonal politikk har alltid vært på et lavmål, mens nå er blitt mer eller mindre fraværende. Da finanskrisen kom, og George W. Bush på slutten av sin presidentperiode omsider ble tvunget til å begynne å vurdere tiltak for å få mer kontroll med markedsliberalistenes frie spill, raste Fremskrittspartiet korthus fullstendig sammen. Finanskrisen er jo et resultat av markedskreftenes frie spill, og mangel på demokratisk styring, kontroll og revisjon av finansnæringen. Skuffelsen ble så stor i Fremskrittspartiet at nestleder Per Sandberg gikk ut kalte tidligere president George W. Bush for en "sosialist" i den forstand at Fremskrittspartiet mener at Bush ikke slapp markedet ennå mer fritt.
Med George W. Bush borte fra politikken, virker det som om “fantasien” til Fremskrittspartiet har stoppet opp, og de er blitt mer eller mindre handlingslammet.

Handlingslammelsen kom virkelig til uttrykk under partiets landsmøte. Tenk at partileder Siv Jensen, som har ambisjoner om å bli statsminister - nevnte finanskrisen bare en eneste gang under landsmøtetalen sin! Og hun hadde ingen medisin for hvordan denne krisen skal møte med mottiltak. Hva slags partileder er det??? Hvor er Fremskrittspartiets tanker og omsorg for de mange som blir arbeidsledige og/eller lever uttrykt mht til å ivareta familie, hus og hjem som en følge av finanskrisen? Nei, nå er Fremskrittspartiet tilbake på sitt gamle “brød og sirkusnivå” igjen. Nå er saker som salg av brennevin på bensinstasjoner, fartsgrensen skal opp til 120 km/t, aktiv dødshjelp osv osv som gjelder, saker som tilsynelatende virker å være langt mer viktigere enn å finne tiltak til å møte finanskrisen, usikkerheten i arbeidsmarkedet og klimakrisen på. Virkelig seriøst må jeg si!

Det er også helt utrolig at Fremskrittspartiet ikke evner å ta et standpunkt i EU-saken. Det meste av dagens politikk i Norge påvirkes av EU og EØS-avtalen, likevel har de ikke en strategi og klar mening om det. De har ikke en gang antydet retningen. Det kan virke som om EU-saken er en for komplisert sak å ta stilling til for Fremskrittspartiet (akkurat som finanskrisen). Enda EU/EØS-saken er et spørsmål som er av vital betydning for så vel den enkelte innbygger som nasjonen. Slike debatter avledes som regel med populistiske saker som fjerning av bompenger, øke fartsgrensen til 120 km/t, lavere bensinavgift og lignende. Kort sagt – de store viktige sakene fortrenges i Fremskrittspartiet til fordel for kortsiktige små saker. Likevel har partiet så stor oppslutning.Det er også merkelig at Fremskrittspartiet ikke er i stand til å beskrive hva slags samfunn de vil ha, eller rettere sagt hvordan Fremskrittspartisamfunnet vil se ut dersom de kommer til makta.

Det vi vet er at Fremskrittspartiet har lovet 50 mrd i skattelettelse og fjerning av bompengeavgiften. Det betyr at staten får betydelig mindre penger inn i kass til bruk på offentlige formål. Til tross for at det med Fremskrittspartiets forslag blir mindre penger inn i statskassa, så vil Fremskrittspartiet bruke enda mer penger, dvs Fremskrittspartiet vil bruke mye mer penger til blant annet utbygging av veier, helse og omsorg (sykehus/eldre), politi og fengselsvesen, skole og utdanning (forskning) likelønn og lavlønn, og lederlønninger skal øke (skape større forskjeller mellom folk). Hvor skal de hente alle de pengene fra, dvs differansen mellom statsinntektene med 50 mrd kr mindre inn, samtidig som utgiftsiden øker formidabelt!Hadde en alminnelig husholdning tenkt og handlet slik, dvs å bruke penger langt over evne, ville man jo gått konkurs! (Slik et par kommuner i Danmark i praksis gjorde som gjennomførte Fremskrittspartipolitikk i fullt mon).

Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet si noe om hvordan de har tenkt å dekke inn denne differansen - hvorfor tier de om det som er ubehagelig?Man kan jo jette seg til noen mulige konsekvenser. Vil de bli mer bruk av sosial dumping? Kraftige angrep på kollektive tariffavtaler? Vil det bli økte egenandeler og dyrere tjenester for brukerne (eksempelvis innen skole, barnehage, skolefritidsordning, helsetjenester osv osv)? Er det syke, trygdede og arbeidsledige som skal betale prisen?En ting vet vi med sikkerhet - ingenting kommer gratis. Noen må betale også for Fremskrittspartiet lovnader og gilde også. Det to eneste punktet Fremskrittspartiet er meget klare og tydelige på er det skal bli lettere for de rike å bli enda rikere, og at forskjellene mellom folk skal bli ennå større. Det andre punktet er at fremtidens arbeidstakere må belage seg på midlertidige ansettelser (som et ledd i fagforeningsknusing/ og for å gjøre det vanskeligere for arbeidstakere å få lån til egen bolig osv). Det kan virke som om Fremskrittspartiet vil ha en fremvekst av en ny underklasse i samfunnet.Men å beskrive Fremskrittspartisamfunnet - hvordan det vil se ut - det vil visst Fremskrittspartiet ikke fortelle/ synliggjøre. Litt bedragersk spør du meg. Og når forbildet, George W. Bush er borte - er det sikkert blitt vanskeligere det også.

Men et lyspunkt er det å spore. Etter George W. Bush-epoken er over, måtte Fremskrittspartiet begynne å lete litt selv etter hva de skal mene. Blant annet reiste Per Sandberg til Midt-Østen, og oppdaget plutselig og brått – til åpenbar stor forbauselse - at Midt-Østen konflikten har to sider. I Fremskrittspartiets verden – uten George W. Bush -var/er sikkert det et stort sprang!