Dommen mot Åsne Seierstad

Åsne Seierstad og forlaget Cappelen er i Oslo tingrett dømt til å betale en erstatning til Suraia Rais, for uttalelser gitt i boka ”Bokhandleren i Kabul”. Retten mener at uttalelsene kan ha krenket Suraia Rais og privatlivets fred. Etter denne domsavsigelsen har familien til Rais varslet 6 nye rettssaker mot Cappelen og Åsne Seierstad.

Åsne Seierstad og Cappelen mener på sin side at de har handlet innenfor ytringsfriheten. I tillegg snakkes det sågar om å utarbeide en egen ”vær-varsom-plakat” for forlag – på lik linje med den som gjelder for pressen – for å unngå lignende tilfeller senere. Det er nå klart at Oslo tingrett sin dom vil bli anket av Åsne Seierstad/ Cappelen.

Min reaksjon på boken da den kom, var nok at Åsne Seierstad nok kan ha misbrukt noe av den tilliten hun var vist når hun opphold seg sammen med familien Rais. Med min kjennskap til Afghanistan og dets religiøse og kulturelle holdninger, var min refleksjon at på dette ganske intime innholdet kan det bli etterreaksjoner på.

I dag, ser jeg det slik at Åsne Seierstad gikk vel langt i sine beskrivelser – sett i ly av at boka er utgitt på flere språk i rundt 40 land. Men at Oslo tingrett gav en dom - som beskrevet i mediene, og med en så høy erstatningssum (Kr 125 000.-), blir helt feil. (Opprinnelig erstatningskrav fra familien Rais var på 25 mill kr).

Man må her legge til grunn – i hvert fall så vidt jeg vet – at det har ikke vært fremmet noe krav om å stanse/ tilbakekalle boka, eller krav om gjøre deler av bokas innhold ”død og maktesløs”. Med andre ord at det er ikke påviselige feil i innholdet. Her synes økonomien å ha vært motivet til familien Rais sin anmeldelse.
I tillegg har det ikke vært mulig å få tak på hvor vidt, og på hvilken måte, familien Rais faktisk er blitt skadelidt på som en følge av bokas innhold.

Som sagt, man bør nok erkjenne at Åsne Seierstad kan ha misbrukt den tilliten hun ble gitt av familien Rais mens hun bodde hos dem, og det er nok grunnlag for en unnskyldning i en eller annen form. Men en dom, og med en økonomisk erstatning – da mener jeg at retten rokker ved noen prinsipper i norsk rettspleie om ytringsfrihet som blir etter mine begreper blir helt feil. Og det kan få ringvirkninger i andre saker.

Hva mener andre om dette spørsmålet?