Etisk bruk av skattepenger!

Når folk betaler skatter og avgifter, er det ment at disse pengene skal gå med til å dekke de nødvendige offentlige fellesskapstjenester. Folk betaler ikke skatter og avgifter for at noen skal berike seg på disse pengene! Det ikke alltid at det blir slik. Generelt ser vi dessverre at det er en del som beriker seg urimelig mye på varer og tjenester de yter ovenfor det offentlige/ eller oppdrag de utfører på vegne av det offentlige. Denne grådighetskulturen (overprisingen) tapper kvaliteten på andre offentlige tjenester – og representerer sånn sett en form for snylting. Eller sagt mer konkret; Når private tar seg betalt utover hva som er et rimelig prisnivå – på tjenester hvor det offentlige betaler, så skjer det på bekostning av kvaliteten og innholdet på skole og utdanning, eldreomsorg, sykehus, infrastruktur (veier, jernbane, kraft, teletjenester) mv, mv.

Slike urimelig høye lønns- og prisfastsettingene bidrar til å undergrave standarden og kvaliteten på vårt velferdssamfunn! Hvor lenge skal norske skatte- og avgiftsbetalere finne seg i å bli utnyttet på denne måten?


Fremskrittspartiet har tydeligvis ikke forstått dette!
I den senere tid er det avdekket at private barnehager, privat barnevern, privat eldreomsorg, private asylmottak tjener grovt (tar ut grovt med utbytte) på disse tjenestene. Når denne grådighetskulturen blir kritisert eller omtalt, rykker representanter fra Fremskrittspartiet straks ut med et kraftig forsvar av denne ukulturen, med omtrent sålydende budskap: ”Er det ikke lov å tjene penger i dette landet/ hvorfor skal ikke folk få tjene penger på å yte en tjeneste? Er vi på vei fra sosialisme til kommunisme og lignende”.

Har tillitsvalgte fra Fremskrittspartiet reflektert over hvordan dette samfunnet ville sett ut om alle skulle ta ut flere titalls millioner i utbytte for oppdrag for det offentlige? Er det noe rart om vi får mye offentlig fattigdom (svikt i eldreomsorg, dårlige veier osv,) med en slik utbyttebruk av skatte- og avgiftspengene?

Jeg har forstått Fremskrittspartiets politikk slik etter hvert, at det er viktigere å fylle opp lommebøkene med skatte- og avgiftspenger fra det offentlige over til private rike personer, enn at vi får bedre veier, bedre skole, bedre eldreomsorg osv osv. I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre signalisert at de i tillegg vil innføre et system for utbygging av infrastruktur ved hjelp av OPS (offentlig privat samarbeid) - for ytterligere å forsterke denne trenden! Offentlig privat samarbeid kan sammenlignes med kjøp av varer på avbetaling – med andre ord – meget dyrt og ofte med dårlig kvalitet, og hvor private sitter igjen med store fortjenester!

For alle de som har studert Fremskrittspartiets partiprogram, Fremskrittspartiet forslag fremsatt i Stortinget, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og stemmegivninger i Stortinget, så vil man se at det nærmeste vi kommer faktisk utøvelse av Fremskrittspartipolitikk i Europa, var den politikken som ble ført på Island før landets finanskollaps.

Vi ser også hvordan det endte i USA med tilsvarende markedsliberalistisk politikk som det Fremskrittspartiet har til hensikt å føre – jeg sikter da til finanskrisen i 2008 som ennå ikke har stabilisert seg! Hvem må betale regningen når det går galt – jo, det er skattebetalerne. Samtidig ser at finanseliten hver gang greier å flytte pengene sine i tide til nye steder og slipper stort sett unna krisene?
Da det holdt på å gå riktig så galt med bankvesenet her i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, måtte også skattebetalere og lånekunder ”blø” for å redde bankene.

Fremskrittspartipolitikk viser seg gang på gang å i praksis være det samme som ”samfunnssabotasje”! Vi bør lære av historien. Og Høyre ligger ikke så langt etter på dette området de heller både ideologisk og i praktisk politikk. Nyliberalistisk politikk sitter godt forankret.


Private barnehager
Under diskusjonen om private eller offentlige barnehager (eller begge deler) før forrige Stortingsvalg, ble det frem hevet fra flere i Fremskrittspartiet og Høyre at de private skulle levere både billigere og bedre barnehagetjenester enn det offentlige.
Det ble etablert flere private barnehager, men da var plutselig urimelig at private barnehager ikke fikk like mye tilskudd som de offentlige barnehagene – kravet ble da at det skulle være ”like vilkår”!

Nå har de private barnehagene stort sett fått ”like vilkår”. Men har de ansatte i private barnehagene like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som det offentlige? Har de private barnehagene den samme kompetansen, bemanningen og innhold som i offentlige? Det skal jo være ”like vilkår” – det var i hvert fall argumentet som ble brukt!

Når det offentlige virksomhet ikke bruker opp pengene som de er blitt bevilget på budsjettene, så pløyes de ikke-disponerte midlene tilbake til de offentlige budsjettene. De anvendes da på andre områder som eldreomsorg, veiutbygging, bedre skoler osv. I det offentlige er det ikke noe som heter ”overskudd”.

Når de private virksomhetene – med offentlige tilskudd - ikke bruker opp inntekter/ tilskudd de har fått, så tar de ut overskuddet i form av privat utbytte. Det gjelder innenfor privat barnehagedrift/ eldreomsorg/ barnevern/ asylmottak mv. Da gjelder plutselig ikke argumentet ”like vilkår” lengre.

Hvorfor skal ikke overskuddmidler i private institusjoner tilbakeføres til det offentlige/ eventuelt at det medfører avkorting ved utdeling av tilskudd påfølgende år?
At det å yte hjelp til folk i nød skal gi ”overskudd” i store summer – slik som for eksempel innenfor asylmottak og barnevern – mener jeg er både etisk og moralsk forkastelig!

Er det ikke på tide å ta opp igjen spørsmålet og definisjonen på hva ”like vilkår” mellom offentlige og private er ment å være (inneholde) – slik som i de tilfellene som er omtalt ovenfor – og i lignende saker?

Det blir helt feil når kommuner, fylkeskommuner og staten deler ut inntatte skatte- og avgiftspenger og deler dem ut igjen som tilskudd for at private skal kunne ta ut private utbytter! Helt forkastelig!


Forslag til innstramninger
Den rød-grønne regjeringen har nå fremmet forslag når det gjelder private drivere av barnehager, som ikke kan hente ut utbytte ut over det som er rimelig kompensasjon for den jobben de gjør på vegene av det offentlige. Forslaget innebærer et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen heter det i en uttalelse.

Det er en god begynnelse!